TWINSA fra nord!

De har uvaner som ligner på tvangstanker. De kjører styggfort på ski. Og de er like som to dråper vann. Møt twinsa fra nord, tvillingene Tina og Terese Soleng Bertnes.

Tekst og foto: Rune Dahl

• Er du med på en kjapp tur til Áidarasčohkka? Tina er på telefonen og virker ivrig som alltid. – Vi er tilbake før midnatt.

Áidarasčo…. hæ ? Hvor er det? Automatisk ser jeg på klokken. Den har akkurat passert syv. Ungene har gjort leksene. Og kona er i godt humør. Muligheten for en tur er kanskje der. Men hvor i det huleste er Áidarasčohkka?

– Áidarasčohkka. Tredjetoppen selvfølgelig, sier Tina leende. – Har du ikke lest deg opp på samisk?

Nei, medgir jeg, fortsatt som et spørsmålstegn. – Hvorfor skulle jeg det, tenker jeg lettere irritert. Jeg ser på klokken. Den har akkurat passert syv.

– Så fortsetter vi kanskje ned ryggen til Forsnesvann. Og har vi tid kan vi gå opp mot Tøttatoppen, skyter hun inn.

Jeg er solgt.

• Ok, jeg er med. Oppmøte ved Nedre halv åtte?, prøver jeg med på.

• Kom når du er klar. Terese og jeg er allerede i fjellet. Har kjørt noen oppvarmingsrunder ned Baksia. Forholdene er nydelige, forteller hun.

Dagene før har vært utrolig stressende. En hel haug med fotoshoots, intervjuer, deadliner og laaange arbeidsdager. Og familieliv med forpliktelsene, kjøring og henting av barn. Men jeg vet nøyaktig hva som har vært mest stressende. Været! Blå himmel og omtrent vindstille vær har forfulgt meg de siste dagene! Jeg regelrett hater pent vær når jobbpresset er som verst.

En turinvitasjon passet derfor som hånd i hanske. Jeg hiver meg rundt. Gjør en pen henvendelse til min bedre halvdel. Får tillatelse! Skiklærne er på i en fart og en halvtime senere sitter jeg i heisen. Det er fordelen med å bo nært fjellet.

20 minutter senere møter jeg de smilende jentene. Tina i en rød skidress, Terese i en blå. De har fintet meg før ved å bytte skidresser. Men nå har jeg begynt å lære meg hvem som er hvem. Tror jeg i alle fall….

Jentene er et kjent radarpar i Narvikfjellet. De er tvillinger, nesten prikk like – og utrolig gode på ski. Ikke siden Pia Nic Gundersens tid i Narvikfjellet har jeg sett noen med like god kjørestil – og et like stort talent. Nesten daglig er de på ski i vintersesongen. Og utenom sesongen, som de selv sier, så går det i sykling og klatring. Og litt ferieliv til varmere strøk.

Begge har kjørt konkurranse-alpint i flere år. Terese var den siste som sluttet. Hun la konkurranseskiene på hyllen etter fjorårssesongen. Tina sluttet for to år siden. Konkurransene og all treningen ble ikke morsomt.

• Jeg ble rett og slett sykt lei. Presset med trening og konkurranser passet meg ikke. Etter at jeg kun begynte med frikjøring har jeg hatt det mye bedre med meg selv, forteller Tina.

Terese holdt ut litt lengre enn tvillingsøsteren.

• Jeg synes alltid det har vært morsom med alpint, spesielt storslalom, forteller Terese. – Fra treningsturene i Østerrike tidlig på høsten, til konkurransene over hele Norden. Når jeg så fikk med meg tursesongen i Nord-Norge etter sesongslutt, så følte jeg at jeg fikk i pose å sekk. Men nå er det slutt, nå er det full fokus på frikjøring – og litt skolegang, sier hun smilende.

Tina har en plan om å begynne på forkurs ved Høgskolen i Narvik til høsten av. Da kan hun bo hjemme og stikke på tur når muligheten byr seg. Målet er å bli ingeniør. Terese går på Frisvold privatgymnas i Tromsø og er usikker på om hun vil ta ingeniør, medisin eller tannlegestudiet.

• Skal vi begynne å gå?

Vi har kommet opp med stolheisen til toppstasjonen Linken i Narvikfjellet, 1003 moh. Tvillingene har fått på fellene i en fart, og er utålmodige. Utsikten rundt oss er strålende. Foran oss ligger Tredjetoppen, kun ca 300 høydemetre lengre opp. Og midt i mellom ligger Mørkholla, kanskje det mest ikoniske frikjøringsområdet i Nord-Norge.

• Joda, jeg er klar. Bare gå i forveien dere, sier jeg.

Jentene legger i vei i et heftig tempo. Jeg legger meg optimistisk i rygg, som Petter Northug bak Therese Johaug og Marit Bjørgen. Men jeg finner raskt ut at mine Northug-takter har forsvunnet.

– Her er det en fin fotospot, skyter jeg inn. Vel vitende om at det gir undertegnede en sterk tiltrengt pustepause. Ryggen opp til 2.toppen er passe bratt og gir en fantastisk bakgrunn for bildene.

Hva er det egentlig som får dere til å gå så mye i fjellene?

• Frihetsfølelsen. Det å ta av fellene på toppen, stramme skoene, drikke litt vann og så se utover det fantastiske landskapet som vi snart skal kjøre ned. Det gir en utrolig følelse av tilfredshet, sier Tina.

  

Vi passerer Andretoppen og får et blikk inn i Mørkholla. Området et rammet inn av enorme hengskavler. Skavlene knekker jevnlig av og raser ned i holla. Heldigvis har det så langt ikke gått liv tapt i holla. Men det har vært nære på flere ganger.

• Når vi var mindre så ble vi dratt med ut på tur nesten hver helg av foreldrene våre. Sykkel -, klatre – eller skiturer. Det var utrolig irriterende å bruke alt av helger på slike ting. Men i ettertid så er vi veldig glade for å ha fått være med på dette. Det har gitt oss kunnskap og verdifulle opplevelser, forteller jentene.

Ved innsteget til Mørkholla stopper vi opp. Det er fullstendig blikkstille og sola ligger lavt over Ofotfjorden . Et fint lag med styrepudder ligger nedover holla.

• Det er en merkelig følelse. Man har lyst til å hive seg utfor og gi gass nedover fjellsiden. Likevel har vi ikke lyst til å ”bruke opp” forholdene. Det er nok et ønske om å bevare den gode følelsen så lenge som mulig, forteller Tina.

Men jentene klarer ikke mer og må bare ”testkjøre” holla før vi går videre.

• Vi kjører bare et stykke nedover så tar vi skiene på skuldra og kommer opp igjen, sier de.

Dermed er det av med fellene, litt rekognosering og så er jentene klare. Med et lett stavtak sklir de ut over toppskavelen, får seg en liten luftetur og lander stødig 6-7 meter lengre ned. Det er bratt i den øverste delen av Mørkholla og jentene får en vanvittig fart etter landingen. Men her kommer den grunnleggende alpin- og fartstreningen inn. Jentene legger inn et par storslalåm svinger og stopper vel hundre meter lengre ned.

• Fy fan så bra. Det er helt vilt, ljomer det nede fra holla. Jentene er i ekstase.

  

Mens jentene er på vei oppover igjen, kommer det stadig nye ski- og brettkjørere til. De lokale heltene Sture Pettersen og Pål-Eirik Pedersen er to av disse.

• Vi satser på Tredjeholla i dag. Den har så vidt vi vet ikke blitt kjørt etter siste snøfall. Det blir nok legendarisk, sier Pål-Eirik før de haster videre. Førstesporet er fortsatt viktig, også for ”gammelguttan”.

Tina og Terese bruker nesten 15 minutter før de er oppe på kanten av Mørkholla igjen. Jeg forteller om planen til Sture og Pål-Eirik og vi bestemmer oss for å følge etter. Underveis kommer tvilling-temaet opp.

• Vi opplever mange morsomme episoder siden vi er såpass like. Lærerne sliter med å vite hvem som er hvem, og flere ganger har jeg fått anmerkninger når Tina har vært borte, forteller Terese.

  

Det er også en rekke gutter som smertelig har fått erfare tvillingenes likheter, inkludert diverse alpinlandslagsgutter…….

Sola ligger lavt da vi nærmer oss turens høyeste punkt – Tredjetoppen på 1272 moh. I øst ligger Beisfjordtøtta badende i kveldslyset. Mot nord har vi sagnomsuste Tøttatoppen og mot vest ser vi Ofotfjorden og Lofotfjellene. Vi ser sporene fra Sture og Pål-Eirik som tipper inn i Tredjeholla.

• Skal vi ta ryggen ned mot Forsnesvann. Og så tipper vi inn i Tredjeholla etter hvert? Terese tar føringen.

Nesten 1000 høydemetre med 10 centimeter styresnø ligger foran oss. Jentene kjører på, og jeg hiver meg etter. Når jeg er ferdig med ryggen og skal svinge inn i holla er jentene allerede nede. Det har rett og slett gått styggfort! Hvor skal dette ende?

 

Forklaringer:

Nedre:                        Nedre Fjellheisstasjon (bunnstasjonen) i Narvikfjellet.

Linken:           Toppstasjon stolheis.

Baksia:            Lett tilgjengelig nordvendt offpist direkte fra Linken.

Midnattsol:     Sol hele døgnet fra juni til midten av juli i den nordlige delen av Norge

 

Fakta Tina og Terese:

 

Alder:                         18

Fra:                             Narvik

Forhold:                    Singel

Våkner:                      Klokken 05.55 hver eneste dag.

Skole:                         Ferdig med videregående skole nå i vår. FFA – idrettslinjen i Narvik.

Eneggede tvillinger, født med seks minutters mellomrom. Terese kom først.

Planer Tina:              Forkurs ved Høgskolen i Narvik. Målet er å bli ingeniør.

Planer Terese:         Går på Frisvold privatgymnas i Tromsø og er usikker på om hun vil ta ingeniør, medisin eller tannlegestudiet.

Fineste årlige opplevelse: Når de kommer opp til Skaret i Narvikfjellet i januar og får solen i ansiktet, etter mørketiden. Det er like rått hvert eneste år.

Konkurranser:         De har begge kjørt aktivt alpint i flere år, men har nå begynt å tenke på frikjøringskonkurranser.

Uvaner:                      Tina er i ledelsen når det gjelder merkelige uvaner.

Tvangstanke 1: Hver kveld når hun skal legge seg har hun en fast prosedyre som hun må rope ut. Da ljomer det ut i huset: GOD NATT, SOV GODT, SEES I MORRA! Men det mest morsomme er at hvis hun må opp på nytt for å for eksempel gå på do, så må hun rope det samme på nytt igjen. Hele huset våkner J

Tvangstanke 2: Når hun skal kjøre på ski må hun alltid ha en tyggis under overleppa, akkurat som en snus.

Tvangstanke 3: Hvis hun ser til venstre, så må hun alltid se til høyre rett etterpå.

Tvangstanke 4: Spennene på skiskoene må alltid spennes i en spesiell rekkefølge.

Alkohol:                    Nesten aldri. Men når de først går ut så sørger de for at det blir bra 🙂

Favorittfjell:             Mørkholla og Tredjetoppen er deres ultimate favorittplass. – Ingenting slår den turen. Det er en kort distanse å gå, og du får en utrolig variert tur. Bratt ned Mørkholla, flotte strekker ned mot Vassheim og artig med kuler og skogskjøring mot slutten. På gode dager får du opptil tre run her. Har vært mange steder rundt omkring i Europa, men ingenting slår tilgjengeligheten og opplevelsen du får i Narvikfjellet. Ellers liker vi oss godt i Chamonix og Courmayeur.

Drømmeturen:         Dra til Chile eller New Zealand på sommeren eller Japan på vinteren.

Uoppnåelig mål:      Å bli de yngste på Stetind, Norges nasjonalfjell. Skuffelsen var ekstrem stor når tvillingene som 10-åringer fikk høre at det hadde vært en 8-åring på topp.

Sommerjobb:                       Aldri hatt. Tvillingene har prioritert reising og i tillegg hatt snille foreldre.

Instagram:                Opplevelser skal deles 🙂