Flotte og pyntede hester, fjonge damer i alle aldre med hvite bukser, hvite hansker, lange ridestøvler – og alt som reglementet ellers påbyr. Det handler om dressurstevnet til Skjomen idrettslags ryttergruppe, også kalt SIL-rytterne, og det hele foregikk på Narvik rideskole øverst i Skjomdalen helgen 30. april – 1. mai.
Tekst og foto: Harald Harnang
For et utrenet øye kan enkelte klasser i dressur fortone relativt lite spennende: Hest og rytter, litt på tvers og litt på langs, litt trav og litt skritt og en runding her og der. På et høyere nivå vil imidlertid selv et utrenet øye oppdage at dette er ren og skjær kunst, der hesten eksempelvis kan danse sideveis i takt med musikken, mens rytteren tilsynelatende ikke gjør noen verdens ting.
Mens sprangridning er stort sett gjelder å hoppe høyest mulig uten riv, er det litt verre å forklare dressur sånn med ei setning. Men grovt sett handler det om samarbeid og samspill mellom hest og rytter, der rytteren skal få hesten til å gjøre akkurat det hun/han ønsker. Hest og rytter må følge et program som er fastsatt av Norsk rytterforbund. Øvelsen tar om lag fire og et halvt minutt. Her er program og klasser, avhengig av erfaring, kompetanse og hvor langt hest og rytter har kommet i utdanningen. Reglene er lik over hele landet.
Langs de hvite kantene er det satt opp bokser med bokstaver. Her er det ingen slinger i valsen. Man rir fra bokstav til bokstav i et visst mønster: I fritt skritt, ta halv storvolte, gå over i arbeidstrav, senk og strekk halsen (til hesten altså!), ha ren skritt-takt, vær energisk og avspent (hvordan i himmelens navn gjør man det?) og ri riktig vei (jo, det forstår man), skift mellom høyre og venstregalopp ved neste bokstav. Og så bortetter. Begynner du å se tegningen? Her kreves trening og atter trening. Pluss solid hukommelse for å kunne dra gjennom løypa med de fleste bokstavene i alfabetet – i tilfeldig rekkefølge.
I tillegg er det regler i bøtter og spann i forhold til hvordan både rytter og hest skal se ut.
Man starter med 100 prosentpoeng, og så trekker en dommer – med argusøyne – fra poeng ettersom man er litt for rund i hjørnet eller man ikke samtidig er energisk og avslappet nok (!), før man ender opp med 65 prosentpoeng og ei sløyfe på hesten og klappsalver fra publikum.
De tre-fire siste årene har dressur blir svært populært også i Nord-Norge. Indikatoren er at alle stevner nå blir fullbooket på to-tre dager. En svært hyggelig utvikling, sies det med et smil. Kanskje er utviklingen også grunnet i at mange sprangrytterne ser at de kan tjene noen centimeter ved å kunne beherske hesten sin enda bedre.
Så neste gang du ser hester og ryttere som svever over TV-skjermen din på tvers og på langs i takt med An Der Schönen Blauen Donau – eller hører at det er dressurstevne i Skjomdalen, så vet du litt mer om hva dette handler om. Kjør gjerne oppom Narvik Ridesenter i Skjomdalen og få med deg dette «live». Sammen med en kopp kaffe og en vaffel.
Og lurer du på resultatrekkefølgen i de ulike klassene, så finner du hele resultatlista på nettstedet Horsepro:
http://www.horsepro.no/index.php?r=show/event/event&eventId=12104#theCompetitionList