I morgen klokken 10 legger elitefeltet i Toughest København avgårde. Og helt i teten skal Robin Amundsen ligge. Det er i allefall forhåpningen til Narviks elite-hinderløper.
Jeg skal som vanlig gå hardt ut og satser på ei plassering oppe blant de beste guttan, forteller Amundsen.
Narvikgutten har vært redusert treningsmessig etter en ankelskade i sommer, men skal nå være tilbake i god form.
Foten er enda litt hoven, men den skal ikke være noen hindring for prestasjonen min i morra, sier Amundsen.
Løpet i København er lagt til strandområdet Amager Strandpark. Parken strekker seg langs kysten med både sand og gress som underlag og har et spektakulært oppløp.
Idrettsfaglinja ved Narvik Videregående skole er stolte av hvor de kommer fra. Dermed bestemte de seg for å helfoliere minibussen sin med flotte bilder fra Narvikfjellet.
Det ble helt vanvittig flott, forteller alpintrener Arne Olsen mens han beskuer bussen.
Olsen er tydelig stolt over sluttresultatet. Høyre side av bussen er dekket av et stort bilde tatt fra Andretoppen i fjellet, med utsikt over Linken og Ofotfjorden. På den andre siden av bilen er det plassert to bilder. Det ene viser Tina og Terese Soleng Bertnes på pudderski ned sørsiden av fjellet. Det andre bildet er tatt mot Fagernesfjellet fra sjøsiden. Bak på bussen pryder Kristine Normark.
Foliejobben er gjort av Rimo Reklame og bildene på begge sidene er tatt av Rune Dahl. Actionbildet bak på bussen er tatt av Kjell Gerhard Karlsen. Narvikfjellet Eiendom finansierer folieringen.
I etterkant vil det også bli satt på tekst med stedsnavn.
I morgen tidlig setter Arne Olsen seg bak rattet og kjører minibussen ned til Kaunertal i Østerrike. Narvikreklame av beste sort.
Vebjørn Lunde var suveren i Narvik Cykleklubbs klubbmesterskap i terrengsykling som ble avviklet i går kveld. Han vant klasse 10-12 år.
Traseen i Beisfjord var meget våt og gjørmete, men det ble likevel en utrolig morsom konkurranse for både deltakere og tilskuere.
Topp innsats fra alle, både store og små. Yngste deltaker, Børge på 2 år storkoste seg.
0 – 5 ÅR 1 kort runde
Børge Lunde 2 år
6 – 9 ÅR 1 runde
Theodor Indresand 6 år 1 runde
Trygve Lunde 8 år 2 runder
Samuel Mikaelsen 9 år 2 runder
10 – 12 ÅR 2 runder
Nr 1 Vebjørn Lunde 10,01
Nr 2 Mona Holmer 11,57
Nr 3 Noah Mikaelsen 13,09
Nr 4 David Davidsen 13,10
13 – 16 ÅR 3 runder
Nr 1 Mathias Holmer 12,15
Nr 2 Sondre Dahl 12,21
HERRER 6 runder
Nr 1 Remi Einås 21,33
Nr 2 Ronald Berg 21,38
Nr 3 Espen Solvin 21,41
Nr 4 Frode Strøm 22,46
Nr 5 Daniel Berg 24,32
HYUNDAI IONIQ ER FØRSTE BIL AV SITT SLAG – EN BIL SOM ER UTVIKLET FOR TRE ULIKE, OG KUN ELEKTRIFISERTE DRIVLINJER. FOR HYUNDAI KAN DETTE GODT BLI SELVE FRELSEREN FOR DEN KOREANSKE BILPRODUSENTEN.
– Vi tror det blir en ny tidsregning før og etter at Ioniq kommer på markedet, forteller Frode Fagerthun, Hyundai-ansvarlig hos Fagerthun Bil.
Allerede har forhandleren forhåndssolgt flere eksemplarer av elbil-versjonen.
– Det har vært en voldsom interesse. Jeg har holdt på med bil i noen år nå, og kan ikke huske å ha opplevd en liknende forhåndsinteresse, sier Fagerthun.
MED DEN NYE IONIQ viser koreanerne nok en gang at de ikke bare har fulgt med i timen, men gjort en ekstrainnsats i tillegg. Og at den kan true både VW e-golf, nylig oppgraderte Nissan Leaf og konsernfetter Kia Soul, kan vi skrive under på.
Hyundai Ioniq er første bil av sitt slag – en bil som er utviklet for tre ulike, og kun elektrifiserte drivlinjer.
– Den blir tilgjengelig som hybrid (bensinmotor og elektromotor), som ladbar hybrid – med større batterikapasitet og 50 kilometer oppgitt rekkevidde på strøm – og som kanskje det viktigste av alt, som ren elbil. Elbilen kommer i november, sier Frode Fagerthun.
I og med at den koreanske giganten i tillegg fra før kan skilte med den første serieproduserte hydrogenbilen i salg i Norge, foruten de klassiske diesel- og bensinbaserte drivlinjene, er Hyundai-konsernet nå representert på alle fronter når det gjelder drivstoff-alternativer.
Førsteinntrykket når vi ser Ioniq på parkeringsplassen er av en ren og tidsriktig design. At den har elementer av forrige generasjon Toyota Prius og Honda Insight gjør ikke noe.
Her har designerne under Peter Schreyers ledelse lykkes i å få til en harmonisk linjeføring som har den fasongen den har for å minimere luftmotstand. Under panseret ligger en ny 1,6 liters bensinmotor med en kraftig elektrisk motor, som får strøm fra en litiumion-polymer batteripakke som har fått plass foran bakakselen.
Hyundai har åpenbart jobbet for å optimalisere energieffektiviteten – i hvert fall skal kapasiteten på 28 kilowattimer være tilstrekkelig til at det oppgis en rekkevidde på opptil 280 kilometer. Ioniq har en ombordlader på 6,6 kilowatt som standard. For å få full effekt av denne kreves en kurs på 32 ampère og installasjon av en dedikert veggboks. Da vil ladetiden være på 4 timer og 25 minutter. Med vanlig stikkontakt vil ladetiden typisk være på rundt 20 timer på 10 ampère kurs og 10 timer på 16 ampère kurs. Ved bruk av hurtiglader kan ladetiden reduseres helt ned til 20 minutter.
Som vi ser har koreanerne gjort en innsats for å levere et bedre produkt enn konkurrentene på flere måter. Bilen er for eksempel også noe kvikkere enn de fleste av dem ute i trafikken. Man kan velge mellom «sport» og «normal» kjøreinnstilling. I sport får man 30 newtonmeter dreiemoment mer fra start (fra 265 til 295) og 0-100 tar dermed tre tideler mindre – 9,9 sekunder i stedet for 10,2.
Bilen oppleves uansett ganske sprek – særlig ut fra start, naturligvis – men også bortimot opp til motorveihastighet, som den takler uten problemer. Vi opplevde også bilens forbikjøringspotensial som svært bra og produsenten oppgir da også mellom-akselerasjonstiden fra 80 til 120 kilometer i timen til 7,7 sekunder.
KJØREEGENSKAPENE byr ikke på noen overraskelser. Bilen har lavt tyngdepunkt, helt uavhengig hjuloppheng både foran og bak og en passe direkte styring. Dette gjør at bilen svinger flatt til tross for en relativt myk fjæring – som på sin side bidrar til en meget tilfredsstillende kjørekomfort selv om vi merket oss noen begrensede støt over korte ujevnheter. I tillegg kommer et behagelig lavt støynivå, særlig i lavere hastigheter.
KONKLUSJONEN vår er klar: Hyundai har lagt listen høyere i denne klassen og fremstår i dag som et forelaktig kjøp. Og vi anbefaler på det varmeste å legge til 20.000 kroner for teknikkpakken dersom budsjettet går til 270.000 kroner. Da vil de fleste kunne leve med noen kjipe plassdetaljer, design i fronten som for noen vil kreve tilvenning, samt noe begrenset plass i høyden i baksetet.
Kilde: Din Side. Skrevet i samarbeid med Fagerthun Bil.
Ulf Ragnar Hanssen setter seg i dag på flyet til Ohio i USA for å finne en eksakt kopi av Narviks første bil. En 1914-modell Overland.
Det kribler i magen. Kofferten er pakket og flybussen går om kort tid, sier Hanssen.
Målet for turen er at bilen skal få et nytt hjem i Narvik, og bli det nye kjøretøymuseets store perle. Bilen skal eies av Narvik Automobilselskap.
Vi har enda ikke kjøpt bilen. Den blir holdt av til jeg har vært og sett på den, og går den gjennom nåløyet hos meg i morgen, så er bilen vår. Depositumet er allerede betalt, forteller Hanssen.
I 30 år har Narvik Automobilselskap jaktet på denne bilmodellen.
Dette er svært sjeldne greier. Tidligere har vi bare sett to tilfeller av en liknende bil, men de har vært for kostbare for oss. Nå dukket det opp en modell i USA, og da var det bare å iverksette, forteller Ulf Ragnar.
Før bilen står på museet i Narvik så har den kostet nesten 300.000 kroner inkludert kjøp, fraktkostnader, forsikring med mere.
Bilen som i 1914 kom til Narvik var høyrestyrt. Kjøperne var fem vognmenn som gikk sammen og spleiset på bilen. Dette var folk i skyssnæringen, men som frem til 1914 drev med hester.
Det som er litt spesielt er at vi også med denne bilen får fem «eiere». Bilen skal finansieres av velgjørere, en fin kombinasjon av både bedrifter og privatpersoner – og gis til Narvik Automobilselskap som en gave. Til slutt skal bilen ende som juvelen i samlingen til kjøretøymuseet som åpner til neste år, forteller Ulf Ragnar Hanssen.
Hovedsponsoren på 100.000 kroner er allerede klar.
Etter en lang og intenst stemmerunde vant i dag Maria Sandberg, pedagog ved Montesorriskolen på Fagernes, et stipend på 50.000 kroner fra telefonselskapet Chess mobil.
Maria kommer fra Evenskjer og er et av de store kvinnelige talentene innen motorsport i Norge, og da først og fremst snøscooter og motorcross. Hun er også et fenomen på sosiale medier og følges blant annet på Instagram av 126.000 personer.
Det er Chess som den siste måneden har hatt konkurransen Gjør Din Greie på sosiale medier. 12 utøvere ble plukket ut, og konkurransen ble avgjort med gjentakende stemming fra publikum. Maria og kunstløpersken Anne Line Gjersem vekslet på å ligge i toppen de siste dagene, og det hele endte med at Gjersem fikk flest stemmer, med Sandberg like bak.
Jenta fra Evenskjer fikk 30280 stemmer, mens Gjersem fra Asker endte opp med 30629 stemmer. Da skrev Chess følgende på sin facebook-side: «Vi greide ikke velge bare en vinner av Chess-Sponsoratet på kr 50.000, så vi valgte 2 vinnere og DOBLET premien», skriver selskapet.
I tillegg til å drive med scootertriks vinterstid, så ønsker Maria å kjøre FMX-sykkel og lære triksene der utenom snøscooter-sesongen.
Fantastisk artig å vinne! Da får jeg endelig muligheten til å fronte motorsport i Norge. Nå kan jeg satse videre på lære meg FMX-kjøring. I neste uke drar jeg til Spania for å lære med om dette. Annerkjennelsen ved å vinne er egentlig viktigere enn selve pengepremien, forteller 27-åringen.
En av tingene som Maria ønsker til vinteren er å reise til Canada for å kjøre i skikkelig puddersnø med snøscooteren.
En slik tur koster mere enn pengepremien, men hjelper selvfølgelig veldig på. En del skal jeg gi til Stig Aron Frøseth, en av mine konkurrenter i Chess-konkurransen. Og jeg har også planer å dele ut litt penger til folk som har «stått i stormen og hjulpet meg fremover», forteller hun.
Chess-sjef Arve Andreassen sier at vinneren skal levere innhold til Chess og hjelpe selskapet med å styrke merkevaren og skape stopp-effekten i sosiale medier.
– Med andre ord skal vinneren gi oss kreativitet og underholdning i form av bilder, video og tekst som vi kan spre i sosiale kanaler, sier Andreassen.
Personbilene til Skoda er ment som valget for en som trenger god plass på alle sitteplasser, stort bagasjerom og fiffige løsninger for en billig penge.
Kombinasjonen høy kvalitet og lav pris er vanskelig å slå, forteller Hans Petter Heim, Skoda-ansvarlig ved Svebjørn Auto på Fagernes.
Svebjørn Auto selger Volkswagen personbiler og nyttekjøretøy. I 2004 tok de også inn Skoda sin portefølje av bilmodeller. I år har Skoda en stor andel av antallet biler som får nye eiere gjennom Svebjørn.
– Av Skoda-modellene selger vi desidert mest Skoda Octavia og Skoda Superb. Veldig mange uavhengige tester som er gjort av disse bilene trekker frem én ting: Her får du utrolig mye bil for pengene, sier Heim.
Det kom en helt ny utgave av Skoda Superb i fjor. Den er nå hele 486 centimeter lang. Inntrykket av en stor bil forsterkes av den lange akselavstanden på 284 centimeter. Bredden er på 186,4 centimeter og gir bilen komplette storbil-dimensjoner.
VAG-konsernet som eier Audi, Volkswagen og Skoda har tillatt tsjekkerne å gå langt i å integrere de beste løsningene som er tilgjengelige.
Skoda har rykte på seg for å tilby en mengde praktiske løsninger og de skuffer ikke denne gangen heller i nye Superb. Her har de virkelig tatt det til neste nivå og for å nevne noe: En paraply i hver dør foran er et godt eksempel. Selvsagt er billettholderen på plass og det er en mengde praktiske rydderom i bilen. I dørene er det plass til å sette flasker på 1,5 liter. Det finnes også en 230-volts stikkontakt bak.
– 95% av de bilene vi selger er med firehjulstrekk. Dette er nok et Narvik-fenomen, tror Heim.
Trass i at Superb er så stor er den overraskende lettkjørt. Den ligger rett og slett bra på veien i alle typer av situasjoner. Stabiliteten og retningssikkerheten er meget bra. Svinger takler den på en mer dynamisk måte enn før – her har nok introduksjonen av den elektroniske differensialbremsen (såkalt XDS plus), sin del av æren. Den begrenser understyring og gir dermed mer betryggende svingkjøring når man er aktiv bak rattet.
Det finnes selvsagt muligheter for å instille det adaptive understellet – Dynamic Chassis Control (DCC) til det oppsettet man vil ha og det tilbys ulike kjøreprogrammer der innstillingene kan påvirke styring, gassrespons og understellets oppsett. (Sport, Normal, Comfort og Individual).
Hans Petter fremhever Skodas gode annenhåndsverdier.
– Leasingselskapene kommer hvert år ut med lister på annenhåndsverdier på alle bilmodellene. På samtlige lister kommer Skoda svært godt ut. Det betyr at verditapet er svært lavt, forteller Heim.
Utvalget består av 1,6 TDI (120 hestekrefter), 2,0 TDI (150) og 2,0 TDI (190) på dieselsiden. Bensinmotorene er som følger: 1,4 TSI (125 hester), 1,4 TSI (150), 1,8 TSI (180), 2,0 TSI (220) og den relativt heftige 2,0 TSI 4×4 (280 hestekrefter). Storselgeren er dieselversjonen, og da helst m¸ed 190-hesteren.
Noen priseksempler:
Innstegsversjonen, 1.4 TSI Active med 125 hester vil nok fortone seg som i snaueste laget for de fleste – men den kan skilte med den lave prisen på 337.600 kroner.
Modellen det selges mest av er 2,0l Tdi 190Hk med DSG (automatgir) og 4×4. I Style utgave koster denne kr. 492.200,-
Førstkommende fredag kveld blir det tent vardebål en rekke steder i Norge, blant annet ved Øvre Fjellheisstasjon. – Vi tenner varder over hele landet, for å advare befolkningen mot kutt i landforsvaret og vise de dramatiske konsekvensene av Langtidsplanen for Forsvaret: Hæren skal ikke bli mer slagkraftig med det første, og HV – Forsvarets største enhet – foreslås kuttet, forteller Thomas Assmann og Øystein Amundsen, lokale initiativtakere i Narvik.
Assmann og Amundsen markerer motstand mot en langtidsplan for Forsvaret som underfinansierer landforsvaret.
– Jeg vil oppfordre alle narvikfolk til å delta på denne markeringen, spesielt siden Narvik var i hjertet av forrige store konflikt. Vi må sende et tydelig signal om at Forsvaret trenger midler til å settes i stand til å forsvare området vi bor i, sier Assmann.
Vardebålet tennes klokken 20.00 fredag. Gondolen går ikke, så Assmann oppfordring er følgende:
Husk å se opp for vær og vind. Ta med varme klær som gjerne tåler litt regn. Noe varmt i termosen skader heller ikke. Håper så mange som mulig har anledning til å møte opp for å markere sin støtte, sier han.
På arrangementets facebook-side står det følgende:
«Forslaget fra forsvarsbyråkratene betyr i klartekst at store deler av Sør-Norge og det meste av kyst-Norge blir uten militær tilstedeværelse. Forslaget rammer tryggheten for deg og din familie, i en ustabil og uforutsigbar verden.
«Vi» er borgerne. Vardebrenningen oppstod som et privat initiativ, som sprer seg over landet som ild i tørt gress. Blant vardevaktene finner tidligere mannskaper i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet, husmødre, lokalpolitikere, direktører og sjøfolk – blant annet. Vi representerer de velgerne som skal gjøre opp regnskap med våre politikere neste år. Bli med oss å skape historie du også.
Sammen skal vi lyse opp kveldshimmelen over hele Norge 30. september 2016 – fra nord til sør – for å markere en høyst rimelig og fornuftig anmodning til våre folkevalgte:
– Vi vil ha en mer slagkraftig hær nå, uten forsinkende utredninger.
– Vi vil sikre et landsdekkende, fullfinansiert HV nå, som gir trygghet og beskyttelse der vi bor – fordi HV er en rimelig forsikring.
– Vi vil at samfunnet fortsatt skal være i stand til å beskytte våre viktige olje/gassanlegg og våre samfunnsviktige installasjoner på land mot terror, sabotasje og ufred.
Vi tenner varder for å minne om det krigshelten Joachim Rønneberg sier i dag:
– Frihet kommer ikke gratis.
Bli med – slik at du kan fortelle dine barnebarn: «Jeg tente varde for frihet, fred og demokrati».»
Bal-Kroa, Ballangens populære møteplass, brant for andre gang ned til grunnen 19.januar i år. Nå er bygget jevnet med jorden.
Bal-Kroa ble bygget i 1991. Etter ni år ble kroa rammet av brann første gang. Daværende eier valgte å før opp et nytt bygg som brant ned i januar i år.
Nå er valget tatt, det blir ikke ført opp et nytt bygg og 25 år med restauranthistorie i Ballangen sentrum er over.
Nissan LEAF har fra dag 1 forvandlet bilkjøring og det å eie bil, forteller Ole Johnny Pedersen ved Bentro Bil.
Bentro Bil var tidlig ute med salg av elbiler i Narvikdistriktet – og LEAF er modellen som det er solgt flest eksemplarer av.
– Si farvel til dyrt drivstoff, glem kostbare servicer på motorer med 100-vis av deler som går rundt. Nissan LEAF har ikke forbrenningsmotor eller vanlig girkasse, noe som betyr færre bevegelige deler. Og med potensielle besparelser på årsavgift, rimeligere forsikring, gratis parkering, gratis ferge, halv firmabilskatt og fri bompassering, fortsetter fordelene å hope seg opp, sier Pedersen.
Undersøkelser viser 95% kundetilfredshet hos Nissan LEAF-kundene i Europa.
Pedersen mener dette også gjenspeiler de lokale bileierne her i Narvik.
– Jeg har enda ikke sett en sur Nissan LEAF-kunde, sier han smilende.
Nissan LEAF har ifølge Ole Johnny vært særdeles bra siden den kom for salg i Narvik for 3 år siden .
Det er enkelt å lade Nissan LEAF hjemme. Med en hjemmeladestasjon på 32 A og den valgfrie laderen på 6,6 kW ombord i bilen, kan du gå fra tomt til fullt batteri på ca. fire timer for batteripakken på 24 kWt – eller fem og en halv time med den mer kraftige batteripakken på 30 kWt. Du kan selvsagt også lade bilen på en helt ordinær 10 ampers kurs også. Det absolutt raskeste er hurtiglader som den du finner på Nordkraft Arena. Da kan du lade en tom bil opp på 1/2 time.
Det vil la deg kjøre 100-160 km med et 24 kWt-batteri og 125-200 km med et 30 kWt-batteri, som er mer enn nok for de fleste kjøreturer.
– Forskjellige faktorer påvirker selvfølgelig kjørerekkevidden, deriblant kjørestil, veiforhold, temperaturen ute og om klimaanlegget er i bruk, sier Pedersen.
– BenTro Bil har spesielt merket interesse for bilen fra pendlere i Bjerkvik som er berørt av bomavgiftene på nordsiden av byen. Men også fra Ballangen har vi kjøpere som vil spare på drivstoffutgiftene, sier Ole Johnny Pedersen. Nissan Leaf er den suverent mest solgte El-bilen i Narvik, og faktisk i skrivende stund den mest solgte bilen UANSETT drivstoff-form. Nærmere 120 biler på 3 år er rullet ut på Narvik-veier. BenTro Bil selger også Nissan E-NV200 i et stadig større antall. Den fås både som 2, 5 og 7-seter.
Ole Johnny mener også at man ikke har sett toppen av El-bil salget.
– Vent og se; – når det nærmer seg åpning av Hålogalandsbrua vil El-bilsalget nå nye høyder. Og med verdens ledende el-bil produsent i ryggen gleder vi oss til brua åpner! Fremtiden ER elektrisk, og den er faktisk kommet, sier han.
Narvik Cyckleklubb inviterer i morgen til klubbmesterskap i terrengsykling. Arrangementet går av stabelen i lysløypa i Beisfjord.
Det blir start for barna klokken 17.30 og for de voksne kl 18.30, forteller Ronald Berg i sykkelklubben.
Rittet er også siste del av Trek Cup som har blirr arrangert i hele 2016. Løpet går i lysløypa på sørsiden i Beisfjord med start og mål ved gapahuken.
For de som ikke er kjent, så kjører du forbi klubbhuset i Beisfjord, tar første kryss til venstre og videre opp mot den gamle grusbanen. Her tar du til høyre og følger veien oppover dalen til parkeringsplassen ved grustaket, sier Berg.
Etter konkurranser blir det grilling ved gapahuken.
Toyota Narviks toppselgere Kenneth Mehlin Grødahl, Mathias Björkteg og Ian Engevik står klare for å overbevise nettopp deg at din neste bil blir en Toyota.
Tekst og foto: Rune Dahl
Selgerne er frontguttene i et team bestående av 14 ansatte, fordelt på salg, kundemottak og delelager. Med en fantastisk beliggenhet rett ved Beisfjordbrua server de en stadig økende kundegruppe av nye og gamle Toyota-eiere.
Områdesjef Hans Marius Sletteng kan ikke få rost selgerne høyt nok og forteller om en ung gjeng som bobler over av entusiasme og energi.
– Stor takhøyde. Selvironiske, men også svært så seriøse gutter som selger gode biler til svært fornøyde kunder, forteller han.
Hos Toyota Narvik, finner du hele Toyotas modellutvalg og de tilbyr også til en hver tid et stort utvalg brukte biler. Bare det siste året har Toyota lansert Rav 4 Hybrid, Avensis, Auris, ladbar Prius, Proace og Hilux. Og om ikke lenge kommer etterlengtede C-HR, en bil som skal rette seg mot en ny gruppe Toyota-kjøpere.
– Toyota CH-R har et rått design, og et interiør og lydanlegg som minner mere om Lexus. Vi ser for oss at denne modellen blir ettertraktet blant den yngre nybilkjøper, forteller Kenneth Grødahl, selger ved Toyota Narvik.
De første Toyotaene ble importert til Norge høsten 1963. Siden den gang har det blitt solgt over 650.000 Toyota i landet. Markedsandelen har hele tiden ligget mellom 10 og 15 %.
– Det har vel i all hovedsak med kvalitet og god service å gjøre. Toyota har i flere år tronet på toppen av kundetilfredshetsbarometrene, og grunnen er i all hovedsak et driftssikkert konsept og at vi er flinke til å sette kunden i fokus, sier Sletteng.
Første etasje i bygget på Ankenes etasje er viet nybiler, kontorer og kundemottak. I andre etasje finner du et stort utvalg av brukte biler av de fleste merker.
– Finner du ikke bilen du er ute etter så skal det mye til om vi ikke finner modellen i en av våre ni andre avdelinger i Nord-Norge. Det er en av de mange stordriftfordelene vi har, forteller Hans Marius Sletteng.
Toyota Nordvik AS har bilbutikker i Bodø, Brønnøysund, Harstad, Leknes, Mosjøen, Mo i Rana, Namsos, Narvik, Sortland og Svolvær. I tillegg har bedriften verksteder i Andøy, Bodø, Brønnøysund, Glomfjord, Halsa, Harstad, Leknes, Mosjøen, Mo i Rana, Namsos, Narvik, Sortland, Svolvær og Ulvsvåg.
– Vi er en del av over 170 dyktige medarbeidere hos Toyota Nordvik, og til enhver tid har vi mellom 7 og 10 lærlinger i organisasjonen, sier Sletteng.
Siden firmaet ble opprettet i 1960 er det satset bevisst på yrkesopplæring. Toyota Nordvik AS jobber daglig med å bygge en bedrifts kultur, basert på holdninger, verdier og gjensidig respekt til medarbeidere, kunder og samfunnet rundt.
Ute plasker regnet på teltduken. Vinden river i tretoppene. Det er helt mørkt. Jeg kjenner fukten sprer seg på teltgulvet, rett utenfor underlaget jeg ligger på.
Tekst og foto: Rune Dahl
Vi har kommet til en teltplass et par kilometer sør for Abiskojaurestugan i Nord-Sverige. Stian, som ligger i samme telt som meg selv, sover tungt selv om klokken knapt har passert 22.00. Fra naboteltet hører jeg svake snorkelyder. Jeg kjenner at kroppen verker, og allerede protesterer etter knappe 17 kilometer med gange.
Har vært langt nede
Jeg er på tur med en gjeng forhenværende rusmisbrukere. Fire dager med litt for tunge ryggsekk. 55 kilometer i den svenske villmarka. Abisko – Abiskojaurestugan – Unna Allakas – Cunojavri – Stasjonsholmen, Skjomen.
Tidligere i dag startet turen svært så lystig med bursdagssang i bussen ut fra Narvik. Turdeltaker Roar Teibakk fyller 50 år og hele bussen stemmer i med sang.
Det er en helt normal gjeng jeg er på tur med. Glad og sprudlende. Men likevel er gjengen veldig uvanlig. Hele gjengen er nemlig tidligere rusmisbrukere. Folk som har vært veldig langt nede. Vi snakker om hasj, amfetamin, heroin og piller. Egentlig det meste som går ann å misbruke.
Bak meg i bussen sitter en engang så fremgangsrik butikksjef med millioner i omsetning. På setet ved siden av meg sitter en tidligere soldat i utenlandstjeneste – de traumatiske opplevelsene har satt sine spor. Felles for alle deltakerne i bussen er at de har sine svært så spesielle historier. Sterke historier. Og nå skal vi ut på en utfordrende tur hvor fellesskapet står sentralt.
Nye rutiner i hverdagen
Leder for turen er Stein Ivar Woll. Sykepleier og innehaver av matbloggen SIWs matblogg.
– Jeg vet hvor viktig fysisk aktivitet og naturopplevelse er for psysisk helse og rusbehandling. Det har jeg sett gjennom jobben min som sykepleier ved Nordlandsklinikken, forteller sykepleier og idémaker Stein Ivar Woll.
Dermed kom tanken på banen om å arrangere en spesiell tur for disse. En tur der naturopplevelse, samarbeid og mestring skulle stå i fokus. Valget falt på strekningen Abisko – Skjomen. 5,5 mil med vandring hvor deltakerne måtte bære sin egen bagasje fra start til mål. Ikke for langt, men heller ikke for kort. Og ble det for tungt for noen, så måtte de andre deltakerne trå til. Med samarbeid skulle alle til slutt gå i mål samlet i Skjomen. Det var idéen og grunntanken.
– Det er viktig at hver enkelt deltaker har hatt et mål å jobbe frem mot. De ble valgt ut i vår og har hatt rikelig med tid til å trene seg opp, både psykisk og fysisk, forteller Stein Ivar.
Vi passerer Björkliden og nærmer oss turens startpunkt, Abisko.
Med turen som mål har hver enkelt av deltakerne brukt våren og sommeren til å trene og få inn nye rutiner i hverdagen for å nå målet – det å gjennomføre denne turen.
– Endringen i rutiner vil være med på å hjelpe dem å stå enda tryggere og rusfri også etter at turen er ferdig, sier Woll.
Konsentrerte ansikter
Vi ankommer parkeringsplassen ved Abisko Turiststasjon. Nå er det dags. Stemningen i bussen endrer seg. Fra masse latter og galgenhumor til litt mer konsentrerte ansikter.
Allerede her er det lett å se forskjellen på deltakerne. Noen er ryddig og har sekk og turutstyr klar på få sekunder. Andre roter rundt og bruker tid på ingenting. 25 år gamle Andrea Nikole Gjervik er turens yngste deltaker, men kanskje også den mest turvante av deltakerne. Hun tilhører den første gruppen og sitter rolig og avslappet under portalen til Kungsleden, den lange vandringsleden som vi skal følge den første delen av turen.
Andrea er nå rusfri, og er glad for at hun klarte å komme seg med på turen.
– Jeg elsker å være på tur. Sove ute, våkne opp for så å spise frokost – og vite at jeg skal være ute hele dagen uten digital påvirkning. Det er det beste som finnes, forteller hun.
Etter en liten halvtime er sekkene justert inn og vi begir oss av gårde inn Abiskodalen. Vi passer Meditasjonsplassen noen kilometer opp dalen, passerer hengebruer og små bekker. Med jevne mellomrom tar vi pustepauser.
– Vi går 30 minutter og så tar vi pauser for å hente oss inn, sier Stein Ivar. Gruppen samtykker.
Tunge sekker
Det blir raskt klart at det er stor forskjell på styrken blant deltakerne. Noen går raskt, andre trenger tid og synes sekkene er tunge.
– Flere kommer nok til å måtte jobbe med tålmodigheten sin. Spesielt de som vil gå raskt, sier Stein Ivar til meg når vi nærmere oss stigningen opp mot Abiskojaure, den store innsjøen inne i dalen.
Vestlendingen Kim Marius Haldorsen har vært langt nede de siste årene. Men det blir raskt klart at han er en av de ansvarsfulle og motiverende personene på turen. Kim er innlagt på døgnenheten for psykisk helse i Håkvik på grunn av depresjon og traumer, og har fått permisjon fra oppholdet for å være med på turen.
Kim har mye spennende å se frem til også etter at turen er ferdig. Da begynner han nemlig i fast jobb på Intersport ved Amfi Narvik.
Vestlendingen tar raskt ansvar og tilbyr sin hjelp til en av de kvinnelige deltakerne. Sekken hennes er veldig tung. En rask sjekk av sekken, og opp kommer det en tre kilo tung toalettveske (!) og dobbelt av alt på pakklisten. Vi konkluderer med at Rita Østnes har alt for mye med seg.
– Dette er litt av læringen de må igjennom,
sier Stein Ivar Woll. En del av Ritas saker fordeles mellom de andre deltakerne.
Rundt leirbålet
Vi passerer Abiskojaure og kommer etter hvert til Abiskojaurestugan i sør/øst-enden av vannet. Dette er en bemannet hytte eid av Den Svenske Turistforeningen, og er et populært turmål. Planen var å sette opp teltene her, men hytteverten forlanger 200 kroner per person for å la teltene stå utenfor hytten. Dermed hiver vi sekkene på ryggen og trasker et par kilometer videre inn i skogen.
Været har vært godt hele dagen, men nå tjukner det til. I det vi begynner å sette opp teltene så kommer regnet. Dette blir en ny opplevelse for deltakerne.
Noen har erfaring med telt-oppsett tidligere og tar raskt ansvar. Teltene kommer opp og gutta hiver seg rundt på vedhenting.
I skumringen får vi fyr på bålet, og snart blir skogen lyst opp av flammene. Stemningen er trolsk.
Nærmere to timer sitter vi rundt bålet, steker pølser og prater om løst og fast.
– Hva synes dere om den første dagen da?, spør turleder Woll.
Alle får muligheten til å svare, akkurat som en debrifing. Noen er redd de sinker gruppen, andre føler de ikke får gå raskt nok – men absolutt alle er fornøyde med turen så langt.
Lang dal
Dag to. Vi våkner grytidlig til at regnet trommer på teltduken. Ute er alt fuktig. Tåka henger lavt. Kondens gjør at det drypper fra innerteltet. Her er det om å gjøre å planlegge før man åpner teltet.
Stian og jeg koker opp vann og får oss en god kopp, oppkvikkende kaffe. Frokosten blir inntatt inne. Stive og støle kreker vi oss så ut av teltet.
Gårsdagens tur kjennes på kroppen. Sekker på 22-25 kilo er i overkant mye.
Ut av de andre teltene kommer det også krypende ut støle kropper. Krasse kommentarer smeller mellom teltene og humoren sitter løst.
Målet for dagen er å gå omtrent 17 kilometer, omtrent like langt som i går.
– Vi skal gå så langt mot Unna Allakas som mulig, sier turleder Woll.
Dalen opp mot den svenske turisthytten er lang, og går i et flott skoglandskap.
Etter en liten time er alle klare for avmarsj. Vi trasker av gårde i gjørme og på våt sti. Regnet avtar etter hvert og vi kan ta av oss allværsjakken og regntrekket.
Vi passerer samelandsbyen Rovvidievva midt på dagen. Etter tre timer passerer vi skoggrensen og et utrolig flott høyfjells-landskap åpenbarer seg.
Det er kupert med åser og små vann. Høstfargene er fantastiske!
Hard avslutning
Det er nå, mot slutten av dag to, at de fleste deltakerne begynner å bli virkelig slitne. Over tre mil er tilbakelagt og både gnagsår og andre problemer begynner å komme frem. Noen av de sterkeste stikker i forveien og setter opp teltene før resten av gruppen ankommer. Gleden er stor når hele gjengen når teltplassen. Noen er så slitne at de stikker rett i teltet. Andre har fokus på å få i seg mat og drikke.
– De siste kilometrene var beinharde. Jeg har aldri vært så utmattet, forteller Roar Teibakk mens han ligger utslått ved leirbålet. 50-årsjubilanten er vant med fjellturer, men vekten av den tunge sekken er hard.
Denne kvelden tar gjengen svært tidlig kveld. Bare to-tre stykker holder ut rundt leirbålet til over kl 21. Det er småkjølig og nysne i fjellene.
Ufrivillig bad
Dag tre. Det er is på teltduken på morgenen. Alle er oppe før klokken 07.30. Unntaket er gladgutten Espen Haldorsen, som ligger å drar seg noen minutter ekstra.
Sola lyser på fjelltoppen, og det ser ut til å bli en fantastisk dag. Frokosten inntas, og idet vi skal ta ned teltene så når solstrålene oss. Fantastisk deilig å kjenne varmen fra sola.
Målet for dagen er å passere norskegrensen og nå Cunojavri-hyttene, vel 11 kilometer unna. Sola gir høstfargene en ekstra glød, og området vi beveger oss i er rett og slett fantastisk. Det hvite gullet ligger på toppene og strekker seg langt ned mot oss. Vi går på en flott småkupert sti og tempoet er godt fra start. Kim Marius er med og danner baktroppen og får med seg en elgfamilie som tar morgenbadet. Vi i front har bare hastet forbi.
Flere elver passeres. Noen har flotte bruer, andre må vi forsere over steiner.
Siv-Elin får seg et ufrivillig bad i en av elvene. Det er litt komisk å se på, men alle holder maska og Stian gir ut en hjelpende hånd.
Dagens hovedrast tar vi ved Unna Allakas-hyttene, et langt steinkast fra norskegrensen.
Kim Marius og Andrea er på blåbærjakt, og havregrynsgrøten får seg en kjært tiltrengt smakstilsetning.
Om ”joggesko” og andre ting
Ved Unna Allakas får jeg et større innblikk i en rusmisbrukers hverdag. De som ønsker det forteller om sine tidligere behov og problemer. Noen har tatt overdoser, men overlevd. Enkelte har bodd perioder på gata. Men felles for alle er at de har kommet seg tilbake til livet, enten i jobb eller med skolegang. Kim Marius, som i starten var ganske så innesluttet, forteller åpent om tiden som innebar både heroin, amfetamin, hasj og piller. Forvandlingen som Kim Marius har under denne turen, er for meg helt fantastisk. Han blir mer snakkesalig, han flirer og koser seg på tur.
Ord og uttrykk som jeg før turen ikke hadde en anelse om hva betydde, blir nærmest som en selvfølge. ”Joggesko”, “Pepper”, “Beis”, “Hest”.
Etter en lang og flott prat hiver vi på oss sekkene igjen og vandrer mot Norge. Stien fra Unna Allakas mot Cunojavri er fin, men litt mer svingete og teknisk enn tilfellet var på stien vi gikk på starten av dagen. Folk er slitne og enkelte bruker lang tid på den forholdsvis korte distansen mot NOTs flotte hytte.
Ved ”sydenstranda” ved Cunijavri tar vi en ny, lengre rast og tar oss tid til en fotoshoot av hele gjengen.
– Jeg er kjempetakknemlig for at jeg ble spurt og fikk muligheten til å være med. Det her er virkelig en tur jeg har lært av og som jeg kommer til å ta med meg videre.
Andrea sitter på sandstranda og kikker utover vannet. Espen gir nakkemassasje og Bodøjenta nyter det.
– Det har vært en tur med mye humor og latter, og et kjempebra samhold hele veien. Ingen stress, trafikk, tv eller digitale forstyrrelser – kun fantastiske mennesker. Nei, dette angrer jeg ikke på, forteller hun.
Opplevelse med mening
Turleder Stein Ivar Woll stråler som en sol når vi ankommer NOT-hyttene.
– Turen så langt har gått over all forventning. Vi har opplevd all slags vær. Det har vært kaldt, vått og vi har hatt vind. Folk har ramlet i elver, slitt med gnagsår og stive muskler. Likevel er det samholdet og lagfølelsen som har overrasket meg svært positivt. De har virkelig fokusert på at alle skulle komme i mål som et lag. Dessuten er det fantastisk å se gruppens opplevelse av mestring. Som her ved Cunojavri, flere av deltakerne ankommer hyttene med armene hevet langt over hodet.
Ved Cunojavri-hyttene skiller undertegnede lag med resten av gruppen og går den siste etappen til Stasjonsholmen i Norddalen, Skjomen på direkten.
Takk Tur med Mening. Takk Rita, Stian, Espen, Kim Marius, Andrea, Siv-Elin, Roar, Elin og Stein Ivar. Takk for at jeg fikk være med dere på tur!
NB: Dagen etter fullfører hele gruppen turen og ankommer Stasjonsholmen glade, men også svært slitne.
Volvos nye storbil er blitt sportsligere, mer elegant og enda mer kjøreglad. I tillegg tar svenskene sikkerheten til et nytt nivå. Vi har vært på Sommerseth og testet nye Volvo S90.
Volvos nye storbil er blitt sportsligere, mer elegant og enda mer kjøreglad. I tillegg tar svenskene sikkerheten til et nytt nivå.
Seks år etter at Ford solgte svenskenes arvesølv til Volvo til kinesiske Geely, begynner de nye bilmodellene for alvor å rulle ut.
Fjorårets reinkarnasjon av stor-SUV´n XC90 ga umiddelbar respons og et eventyrlig godt salg.
Nå er det dags for arvtageren til legenden Volvo V70.
Den utgående modellen presterte så sent som i 2015 å bli Sveriges mest solgte bil, så vi snakker en umåtelig populær bil som skal erstattes.
– Arven går nå videre til S90 og V90. Sedan og stasjonsvognen som allerede ved verdenslanseringen i vinter evnet å begeistre og imponere. Nå er bilen kommet til Narvik, forteller Tore Olsen, daglig leder ved Sommerseth.
Sommserseth har allerede fått et par bestillinger på stasjonsvognutgaven V90. Cross country-versjonen V90 CC kommer over nyttår. På landsbasis er det kommet bestillinger på over 1000 stk – lenge før modellen kom til landet.
– Bilen du prøver er en S90 Inscription med automatkasse. Motoren er en 2 liters 190 hesters diesel. Prisene beginner på rundt 465.00,- med denne, med dette utstyrnivået, ligger på 780.000 kroner. Denne har forhjulstrekk, men den leveres også med trekk på alle hjulene, forteller Olsen.
Designet er nyskapende og sterkt. Den butte fronten preges av de særpregete frontlyktene med signalement inspirert av Tors Hammer, kjent fra XC90. Grillen er distinkt. Det samme er de stramme, langstrakte linjene som drar seg bak mot bilen ende.
I utformingen av modellen tok Volvo utgangspunkt i forgjengeren og tiltet den 25 grader framover. For i takt med moderne bildesign var svenskene nå nødt til å modernisere formen.
Den nye formen har krympet bagasjerommet med noen få liter. Den lange akselavstanden gjør ellers sitt til at plassen innvendig er overdådig for så vel baksete- som forsetepassasjerer. Beinplassen er bra, bredden er god og det er lite å sette fingeren på.
Interiøret i bilen bærer preg av at vi kjører en bil med høyt utstyrsnivå. Utførelsen er kort og godt griselekker. Her er det lekre trepaneler, aluminiumslister og yppig materialbruk.
Midtkonsollen er som seg hør og bør i slike premiumbiler – høy og ruvende. Området rundt girspaken er hevet med minst 10-15 centimeter kontra V70.
– Motorutvalget i Volvo S90/V90 er snevret inn til to 2-liters firesylindrete motorer (en bensin og en diesel) i ulike utførelser. Først en gang neste år kommer den ladbare hybriden T8. Innstegsmodellen er dieselutgaven D3 med 150 hestekrefter. For bensinversjonene starter det med T4 med 190 hestekrefter. I tillegg er D4 og T5 tilgjengelig, forteller Tore Olsen.
Dette er andre modell ut i rekken fra ”det nye Volvo”, og første modell, XC90, vant tittelen Årets Bil 2016. Bilen kommer også som en stasjonsvogn, V90, og med riktige motorer har bilen også fått priser som gjør den attraktiv. Det trengs, ettersom den populære 70-serien trenger en arvtaker. På sikt vil bilen også bli å få som ladbar hybrid, noe som vil gjøre godt for utsalgsprisen. Da gjør det heller ingen ting at designen gjør at bilen ser ut som en million dollar.
ROAR SAND BLE AUTOCENTRETS FØRSTE KUNDE AV SPLITTER NYE KIA NIRO HYBRID SOM BLE LANSERT NÅ I AUGUST. – JEG HAR VÆRT FORNØYD FRA DAG EN, FORTELLER HAN.
NYE KIA NIRO HYBRID kom i august og er en ny og spenstig crossover med mye utstyr, høy comfort og god sikkerhet. Med et energieffektive hybridsystemet og en samlet systemeffekt på 141 hk, får du en miljøvennlig bil som leverer solid kjøreopplevelse. Niro Hybrid passer perfekt til det norske markedet, som stadig etterspør et bredere utvalg av miljøvennlige biler.
– Jeg valgte Kia Niro på grunn av størrelsen. Den passer for meg. Sportage ble for stor. Dessuten er det fint å sette seg INN i bilen – ikke NED i den, sier Roar Sand.
Niro er en kompakt crossover med elektrisk/bensindrevet drivlinje og den går inn i det norske markedet til en pris på 285.000 kroner greit utstyrt – med alt inkludert koster den 360.000.
Dette er en kompakt crossover og er en bil som verken er helt SUV eller helt kompakt kombi, men noe midt imellom. Størrelsesmessig plasserer den seg et sted imellom Kias eksisterende modellprogram: Kompakte cee’d og folke-SUV-en Sportage. Niro er 436 centimeter lang, 180 centimeter bred og 154 centimeter høy.
– Så langt fungerer alt veldig bra. Det er en spennende bil som har en del finesser som jeg ikke har sett før. I går kjørte jeg ut Skjomenveien og havnet i en lang kø. Da koblet jeg bare inn Smart Cruise-knappen og da kjørte bilen av seg selv. Jeg tok ikke i rattet før jeg nærmet meg sentrum, forteller han.
Bilen er mer romslig enn dimensjonene forteller – akselavstanden på 270 centimeter veier opp for bare delvis bygging i høyden og gir meget god bakseteplass – også for voksne.
Som nevnt er romslighetsfølelsen god – dette gjelder også foran, takket være en bred kupé. Bilen er stabil og passe svingvillig på veien, med gode kjøreegenskaper henger bilen godt med gjennom svingene og multilenke-bakakselen gjør at man unngår stumpe eller spretne tendenser fra bakvogna.
Kjørekomforten fant vi dermed god samtidig som bilen verken krenger eller dykker synderlig. Med andre ord bærer bilen preg av å ha et tidsriktig og moderne understell.
Drivlinjen – motorer, girkasse og hjuldrift – er en helt ny hybrid sådan og Kia bruker den samme som Hyundai gjør i sin Ioniq Hybrid. Kia tilbyr som den eneste på markedet syv år eller 150.000 kilometer nybilgaranti.
Bensinmotoren er en kjent bensinmotor – 1.6 GDI med direkteinnsprøytning og en ytelse på moderate 105 hestekrefter og et dreiemoment på likeledes moderate 147 newtonmeter. At ytelsene ikke er oppsiktsvekkende henger sammen med at motoren på den ene siden får hjelp av elmotoren og dessuten at det er en såkalt Atkinson-syklus-motor, som forbedrer effektiviteten når det gjelder utnyttelsen av drivstoffet.
Den elektriske enheten bidrar med 44 hestekrefter og – det er viktigere – 170 newtonmeter fra start. Det gjør at Niro oppleves kvikk ut fra startgropa. Deretter roer det hele seg og bilen er ikke spesielt sprek i det store og hele – en relativt sedat familiebil med greie ytelser, kan vi best beskrive den som. For grunnprisen på 285.000 kroner får man utstyrsnivået Classic.
De fleste vil antakelig likevel gå for et av de to høyere utstyrsnivåene – som svarer mer til det nordmenn flest velger i markedet. Vi vil sterkt anbefale at man legger til 30.000 kroner for utstyrsnivået over, ved navn Active. Da ligger man like over 300.000 og da er automatisk nødbrems, mørke sideruter, varme i seter både foran og bak, parkeringssensorer, adaptiv fartsholder (altså som holder avstanden til bilen foran), navigasjon med sju års kartoppdatering inkludert, ryggekamera, delskinn-kledsel og lys- og regnsensor.
Spesielt automatisk nødbrems anbefales sterkt av trafikksikkerhetsorganisasjonen Euro NCAP og bidrar til å redde liv i stadig økende grad.
Det øverste utstyrsniwvået heter Exclusive og koster 30.000 kroner i tillegg til Active. Da får man mer av det som ikke er nødvendig, men gir litt mer luksusfølelse.
KIA NIRO
Nye Kia Niro er en spenstig Hybrid Crossover med alt du trenger av utstyr. Bilen er miljøvennlig og drivstoffgjerrig med godt design, imponerende teknologi og førsteklasses kjørekomfort. Kia Niro passer perfekt til det norske markedet, som stadig etterspør et større og bredere utvalg av miljøvennlige biler. Nye Kia Niro er rett og slett et veldig bra valg hvis du tar miljøet på alvor, og samtidig ønsker ekte og inspirerende kjøreglede.
REDAKSJONELL ANNONSE SKREVET I SAMARBEID MED Autocentret AS.
Narvik Ryttersportsklubb inviterte til familiedag i Håkvik med hest i fokus.
Her var det kostymehopping, hinderløype med hest, barneridning og mulighet til å både børste og klappe hestene. Et tilbud som virkelig falt i smak hos de mange som hadde møtt opp.
De mistet raskt tellingen branngutta -og jentene ved Ofoten Brann. Publikum strømmet til og Åpen Brannstasjon ble en knallsuksess.
Det er nok det beste arrangementet vi har hatt, forteller brannkonstabel Aleksander Barth.
Smilende går han rundt og snakker med spente unger som får et lite innblikk i en brannmanns hverdag. Her kunne ungene få holde i vannslangen, prøve seg i kranbilen, kose seg med vafler og ikke minst prøve seg som røykdykker.
Vi storkoser oss. Det har strømmet på med barneforeldre og unger siden vi åpnet kl 11.00 i formiddag, sier Barth.
For å sette mer oppmerksomhet på farene med brann, både privat og i bedrifter har brannvernuka blitt arrangert på landsbasis siden 2002. Lørdag var det åpen brannstasjon over hele landet og mange barn fikk et innblikk i brannvesenets arbeidsdag.
Brannvernuka arrangeres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannvernforening og If skadeforsikring. Med på laget er også brannvesen og El-Tilsyn over hele landet.
EyeLife har nylig fått innvilget støtte til etablering av produksjon av trådløs appbasert ultralydutstyr i Narvik fra Innovasjon Norge. I alt seks millioner kroner er innvilget i en kombinasjon av tilskudd og lån.
Egen produksjon av patentert teknologi forsterker konkurransesituasjonen for selskapet, skaper kompetansearbeidsplasser og er med på å forankre EyeLife til nord Norge.
Midlene matchet med kapital fra selskapet skal benyttes til å bygge opp en produksjonsenhet i Narvik. Prosjektet vil går over 12 – 18 måneder og bestå av prosjektering, innhenting av tilbud på utstyr, klargjøring av lokaler, installasjon og rekruttering av personell.
Kontroll på patentbeskyttet teknologi er svært viktig i en konkurransesituasjon og egen produksjon reduserer produksjonskostnaden betydelig, sier Rune Nystad, gründer og daglig leder i EyeLife
Med egen produksjon i Narvik står vi også bedre rustet til å forsyne det europeiske markedet” fortsetter Nystad. ”En produksjonsetablering vil i tillegg skape flere kompetansearbeidsplasser her i Narvik, og det ønsker vi å bidra til.
Innovasjon Norge har støttet bedriften hele veien siden oppstart, og EyeLife er svært fornøyd med dette viktige bidraget inn mot den avgjørende kommersielle fasen, avslutter Nystad.
Innovasjon Norge har bidratt finansielt gjennom flere faser til utvikling av produktet og prosjektet.
Vi har funnet det riktig, sammen med eierne, også å bidra til etablering av produksjon i Narvik. Vi mener EyeLife AS kan tilføre Narvik spennende arbeidsplasser innenfor et nytt teknologiområde og med muligheter for ytterligere ekspansjon innenfor andre bransjer der ultralyd anvendes, sier spesialrådgiver Bjørn Kymre ved Innovasjon Norges kontor i Nordland.
EyeLife skal introdusere neste generasjon portabelt ultralyd-utstyr til det globale, medisinske markedet i 2017, et markedet anslått til å vokse til over 20 milliarder NOK innen 2020. Markedet er i sterk vekst ettersom flere og flere søker å ta i bruk ultralyd i daglig pasientbehandling.
EyeLife er utvikler og produsent av trådløse og portable ultralyd apparater med app basert intuitiv bildefremvisning på “smartenheter” som datamaskin, mobiltelefon og nettbrett.
September-utgaven av avisa I NARVIK er online!
Denne månedens utgave er uvanlig velfylt og innholdsrik, 65 sider 🙂
Vi har 20 sider med godt bilstoff fra byens forhandlere, en stor artikkel fra den fantastiske fjellturen fra Abisko til Norddalen med Tur Med Mening- gjengen – og masse små og store nyheter fra Narvikregionen. Vi sier det igjen – finn frem kaffekoppen – og kos dere med månedens utgave av I NARVIK