En fantastisk film – for ski – og snowboardinteresserte

Supervention II er oppfølgeren av den norske skidokumentaren som ble en pen kinosuksess i 2013. Filmen lanseres på kino i morgen.

Regissørene Even Sigstad, Filip Christensen, Jan Petter Aarskog og Lasse Nyhaugen har perfeksjonert sin filming av lekende ski- og brettkjøring i både by og natur.

Det blir en globetrotter-reise gjennom flere verdensdeler, med utøvere på jakt etter lek og moro på snø. Og akkurat leken blir fanget opp på en fortreffelig måte i Supervention II.

Den forteller oss at disse menneskene ikke gjør dette for å være kule. De gjør det fordi det er gøy. Deres jakt etter nye opplevelser gir glede også i kinosalen.

Flere av utøverne fra den første filmen er også med her. De mest kjente er Terje Håkonsen og Aksel Lund Svindal.

Sistnevntes kamp for å komme tilbake etter at akillesen røk i 2014, går som en rød tråd gjennom hele filmen, der vi ser hvordan han drar på en spektakulær tur til Alaska i stedet for å være med på verdenscupavslutning.

Terje Håkonsen er blant annet med på en tur til Japan, der vi ser hvordan noen-og-40-åringen fremdeles har evnen til å leke som en guttunge i snøen.

Skikjøringen er allsidig og mangfoldig, fra susing nedover fjellsider til rail tricks i bymiljø. Kjørerne ser muligheter overalt og trår til med stort humør, engasjement og innsatsvilje.

Heldigvis viser filmen også at de kjenner sine begrensninger, noe som er spesielt synlig i en sekvens fra Koboltgruvene i Modum.

Rent teknisk, holder Supervention II svært høy kvalitet, med gnistrende bilder og et aktivt og omsluttende lydbilde som hever opplevelsen betraktelig.

Det brukes også flere forskjellige opptaksmetoder, der min favoritt må være hjelmkamera som viser kjørernes synsvinkler nedover stupbratte fjellsider- ikke minst fra Alaska.

Det er imidlertid ingen tvil om at de aller vakreste bildene er skutt med profesjonelt 4K-kamera, spesielt noen ekstremt vakre sekvenser fra Glomfjord og Lofoten.

Det er flott i andre verdensdeler, også, men Nord-Norge stikker av med seieren.

Supervention II feirer fri utfoldelse med ski eller brett på beina. Den får meg til å forstå hvorfor noen er villige til å klatre til toppen av et 1700 meter høyt fjell og stå på ski ned igjen. Det handler om full frihet, jakten på adrenalin og store naturopplevelser.

De er heller ikke de store kommunikatorene, der det mest brukte adjektivet til å beskrive en følelse eller opplevelse er på fire bokstaver og starter på «f».

Skikjøringen i Supervention II, og den fantastisk flotte filmingen av den, er det imidlertid ingenting å si på!

Her er uansett 6 ting som er i storfilmen og som du trygt kan glede seg til:

1. Et svart lerret. Introen med svart lerret mens en stemme snakker. Hvor mange skikjørere i Norge kan man gjenkjenne bare på stemmen? Den lista er kort. Øverst på lista: Aksel Lund Svindal. Svindals skader og comeback de siste årene er ryggraden i filmen.
2. Den første svingen. Skifilmer åpner tradisjonelt med en rå åpningssekvens. I «Supervention 2» er det motsatt: Svindal er på vei tilbake etter skade og sette det man må kunne kalle en forsiktig barnesving i preppe løype. Stor mann med liten sving.

Helt flatt og veldig bratt bratt: Det flateste det kjøres er Even Sigstad og Jesper Tjäder på en isbane i Oslo. Et lite, leikent øyeblikk i storslagen film. For det skal fort nok gjøres triks som aldri er satt før i Norge – og triks som aldri er gjort før i verden.Og det skal kjøres bratt. I filmen er det en sekvens fra Fløtatind – og ikke på den slake siden.

3. Logistikktrøbbel. Det er skikjørerne som er i sentrum – livene deres, det de gjør på ski og hva de ofrer for det. Der ligger det dokumentariske. Når det gjelder logistikken rundt filminga, er det lite dokumentar om det – men det er to ganske artige scener: Når et samlet Field prøver å manøvrere på plass loopen til Jesper Tjäder på Juvass  og når Anders Backe skal prøve å sette på et plass et gjerde han har åpnet. Ved siden av Aksel er Backe det som må kunne sies å være hovedpersonen i filmen. Vi gir premien for beste scene i denne kategorien til … sistnevnte. Backe. Ansiktsuttrykket er ubetalelig.
4. Venner for livet. Filmen handler ikke bare om enkeltkjørere, den ligger tett på relasjonen mellom skikjørerne. Se opp for blikkene Even gir Backe når sistnevnte er kanskje litt vel optimist, scenen når Eirik Finseth er på ski sammen med sønnen Matheo eller (og denne vinner beste relasjons-scene-prisen) når Finseth og Aksel Lund Svindal husker tilbake til den ene gangen Finseth slo Svindal i et FIS-renn.
5. Mange av sekvensene åpner med et ganske dokumentarisk tilsnitt med mye lyd fra stedet. Så, når kjøreren setter trikset sitt, kommer skifilmstilen med slo-mo og høy musikk. I tillegg til eget soundtrack har Field valgt å lisensiere endel musikk – hør etter Big Bang, Fay Wildhagen, War On Drugs og denne 80tallsklassikeren:

Her kjøres det i Supervention 2:

• Alaska
• Arlberg
• Aspen
• Bjerke/Oslo
• Chile
• Color Line I Oslofjorden
• Fløtatind
• Glomfjord
• Japan
• Juvass
• Lake Louise
• Lillehammer
• Lofoten/Trollfjorden
• Nordkapp
• Oppdal
• Romsdalen
• Soleibotntind, Hurrungane
• Tromsø
• Trondskjortetind
• Vikersund