Snart er dagen kommet. 7.april er det offisiell åpning av Det 4. hjørnet. 8600 samfunnsnyttige kvadratmeter midt i Narvik sentrum. Overlevering av bygget skjedde siste uken i februar.
Tekst og foto: Rune Dahl
Det. 4. hjørnet på Torvet er byens nye signalbygg, og som definitivt er med på å definere Narviks nye sentrum.
Det er Peabs datterselskap Bjørn Bygg som har vært totalentreprenør og ledet byggingen, på oppdrag fra initiativtaker og byggherre Forte Narvik. Stiftelsen Narviksenteret har vært medbyggherre. Kontrakten er gjennomført i samarbeid med Nilsen og Haukland fra Harstad, og har en verdi på 215 millioner kroner.
Det 4. hjørnet er blitt et praktbygg med attraktive uterom og møteplass med kafé. Et kontorbygg på totalt fem etasjer huser Narvik bibliotek og fylkesbiblioteket, Narviksenteret med krigsmuseum, Turistkontoret og Sparebanken Narvik. Serveringsstedet Punktum blir også å finne i bygget. I tillegg er det utleie areal i 3 etg. og i underetasjen under banken.
Peab har i tillegg til selve bygget hatt ansvaret for å anlegge ny park på deler av parkhalltaket, samt forbinde de to delene av Kommuneveien henholdsvis bak Parkhallene og bak Rådhuset via en kulvert under Frydenlundsbrua.
Narvik sentrum og torvet bærer preg av at det er lenge siden det er bygget noe her. Nye Narvik Torv vil gi et etterlengtet løft til uterommet i hjertet av Narvik, sier Roger Bergersen, daglig leder hos prosjekteier Forte Narvik.
Nordland Fylkeskommune har gitt Nye Narvik Torv status som regionalt kulturbygg. Biblioteket, turistkontoret og krigsmuseet vil ha felles inngang, sammen med kundesenteret, kafé og møteplass.
Dette er et samfunnsprosjekt, sier Bergersen.
7.april vil biblioteket, turistkontoret og Sparebanken Narvik ha flyttet inn, mens krigsmuseet – som har fått stor plass i bygget – ser ut til å åpne 26. mai.
– Naturlig nok vil også noe utearbeid i parken gjenstå til våren. Men ellers går prosjektet som planlagt, og med tett kostnadsoppfølging skal vi også komme i mål innenfor budsjett, sier Bergersen.
– Bygget står midt i hjertet av byen. Hele byen skal forholde seg til det. Bruken er viktig, og dette er et sted folk naturlig skal komme til. Vi skal trives i sentrum. Bibliotek, museum og turistkontor skal være lett tilgjengelig. Når E6 blir lagt i tunnel gjennom Fagernesfjellet og vogntogene er ute av sentrum, blir det enda bedre.
Roger Bergersen
Serveringsstedet Punktum vil ha lokasjon rett bak hovedinngangen, i en slags glidende overgang mellom bibliotek og krigsmuseum og der også turistkontoret vil være lokalisert.
Heis og trapper fra det underjordiske parkeringsanlegget er etablert i et glasshus foran hovedinngangen, og også det forventes å gjøre både «det ukjente» anlegget i Parkhallene, og selve parkområdet mer tilgjengelig for daglig bruk.
Prosjektleder for bygget er Valdemar Johansen og ingeniørfirmaet Laksaa.
Sparebanken Narviks deltakelse i Nye Narvik Torv har vært avgjørende for realiseringen. Banken bidrar med kraftig rabatt til det kommunale biblioteket – og banken står også bak prosjekteier, investeringsselskapet Forte Narvik.
Det er anslått et daglig besøk på 800 personer når det nye krigsmuseet og biblioteket har åpnet dørene. Når huset er i full drift en gang utpå forsommeren, vil det være 80–100 ansatte som har sin daglige arbeidsplass der.
FAKTA «DET 4. HJØRNET»
Byggherre: ForteNarvik, med Narviksenteret som medbyggherre
Kostnad: 360 mill. kroner
Areal: Totalt 8.500 kvadratmeter.
Vil inneholde: Narvik Bibliotek, Fylkesbibliotek, Narviksenteret med krigsmuseum, Turistkontor, Visit Narvik, Sparebanken Narvik og Café PUNKTUM.
På grunn av svikt i medlemsmassen sliter Sjømannskirkas Venner. Foreningen har i en årrekke jobbet med å skaffe et årlig beløp på 200.000 kroner til driften. Det har kostet mye arbeide.
Tekst og foto: Rune Dahl
I utgangspunktet bidro Narvik Kommune med 400.000 til den årlige drifta, men i 2008 halverte kommunen tilskuddet for så i 2009 å droppe det helt. Da så det ut til at den eneste løsningen var å stenge kirkedøra for godt.
Dette fikk en av byens pensjonistforeninger LOP, som var fast bruker av lokalene, til å reagere spontant. Foreninga, ved leder Knut-Ivar Simonsen, fikk satt ned en aksjonskomite som i neste omgang innkalte til folkemøte. Dette ble holdt i november 2009, to måneder før stenging. Her ble det vedtatt å danne ei forening, Sjømannskirkas Venner, som skulle arbeide for å redde drifta. Den nye foreninga ble stiftet i februar 2010 og i styret fikk Simonsen med seg Øystein Jensen, Thor Johnsen, Audhild Nemeth og Randi Opshaug, samt varaedlemmene Per Bjerke og Ole Edvard Gabrielsen.
– Venneforeninga har siden oppstarten vært omfavnet av store deler av byens befolkning. På det meste noterte vi 1270 medlemmer og har ved hjelp av medlemskontingenter, støttekonserter, bidrag fra private, fra foreninger, fra byens losjeforeninger og fra banker til fulle innfridd målsettinga. Totalt sett dreier det seg om 1.35 millioner kroner som foreningen har fått på plass til drift, forteller dagens leder Øystein Jensen. I tillegg kommer en enorm dugnadsinnsats på mellom 700 og 800 timer som også har en stor verdi.
Narvik kommune har kommet på banen igjen med et årlig beløp på 225.000,-, men bevilgningene herfra er ikke nok til at kirka kan drives bare ved denne bevilgninga samt støtte fra ITF og Sjøfartsdirektoratet. Venneforeningen som egentlig var ment å skulle eksistere tidsbegrenset, tar sikte på å fortsette inntil videre.
– Men da MÅ vi få økte inntekter, sier Jensen og fortsetter; – Det ville være trist om vi skulle måtte stenge dette som i praksis også er Narviks andre kulturhus, det viser utleietallene og publikumsframmøtet på ulike arrangement til fulle. Hva er f.eks. VU uten lunsjkonsertene her? Og hvor skal små foreninger som i dag leier møtelokaler, gjøre av seg om vi sitter igjen med ei freda, men stengt bygning som dessuten er en viktig del av Narviks etterkrigsarkitektur?
Sjømannskirkas Venner jobber nå på spreng for å få fart i medlemmene igjen. Medlemskontingenten er den viktigste inntekten til foreningen, så alle krefter jobber nå for å få inn denne fra de mange medlemmene.
Vi ber innstendig om at alle medlemmer og alle som synes driften av Sjømannskirka skal fortsette, om å betale inn kontingenten på 200,- til vårt kontonummer 4520.15.83407, sier Jensen.
“ Jeg mener Sjømannskirka er viktig for musikk og kultur. Det er noe med akkurat den kirken som klarer å skape en stemning på konserter. Jeg har selv hatt mange konserter der, sammen med Klasken, Bjørn, Kristin og Johnny – og det er ikke uten grunn at den er blitt vårt faste lokale. Den er et mindre lokale enn feks Narvik kirke, noe som gjør en konsert veldig stemningsfull og intim. Magisk. Samtidig er det en dynamikk og klang i rommet som ikke kan beskrives. Det blir så nært – og ekte. Og sist men ikke minst, har alltid sjømannskirka vært en del av Narvik – og det bør det fortsette å være. Om sommeren er det vel så populært med turister som kommer innom for å se på en utrolig arkitektur – i tillegg til nystekte vafler og kaffe.” Artist Cristina Andersen Foto: Rune Dahl
Sjømannskirka i Narvik:
HISTORIEN
Tanken om ei sjømannskirke i Narvik ble født allerede på 1930-tallet. Årsaken var den store trafikken av svenske sjøfolk til byen, ikke minst gjennom de to svenske rederiene Grängesberg og Boström. Men så kom krigen. Tanken ble tatt opp igjen i 1946, og våren 1947 bestemte SKUT (Svenska Kyrkan i Utlandet) å atbeide for et tilbud til sjøfolk i Narvik.
I første omgang ble det ansatt en prest, Richard Södergren. Han skjønte fort at her trengtes det både et eget kirkerom, lokaler til anna velferd, samt bosted for en prest og evt familie. Deretter gikk det fort, ikke minst pga mye velvilje fra distriktssjefen i NSB, og den nåværende tomta ble tildelt og godkjent av kommunen.
Hvem tegnet egentlig kirka? Dette er et hyperaktuelt og interessant spørsmål som ikke er absolutt avklart, men idag ser det ut til at det endelige utkastet ikke kom fra Jan Inge Hovig som til nå har vært den offisielle versjonen, men den svenske arkitekten Bo Grefberg.
Kirka ble åpnet 3. september 1950 med en rekke prominente gjester, bl.a. Biskopen I Sør-Hålogaland, Wollert Krohn Hansen og den svenske erkebiskopen, Yngve Brillioth. I tillegg til biskopen talte også den nytilsatte sjømannspresten, Per Aksel Törneskog under høymessa i ei fullsatt kirke. Han ble i Narvik i mange år, og satte definitivt spor etter seg.
At det var behov for kirka, er det liten tvil om. Et par tal frå første året (i realiteten bare fire måneder) 14000 besøkende og 5225 på gudstjenester. Andre religiøse tilstelninger samla mer enn 3000.
Ellers var mye av arbeidet i kirka ren velferd, og kirka hadde i tillegg til lesesal og kafe (i ei førdigital tid var aviser fra hjemstedene viktig) eget trimrom, sauna og pingpong bord. Bare for å nevne noe. Den store arbeidsbyrden gjorde at man måtte ansette ekstra personale, bl.a.egen assisterende husmor. Så ble det drevet søndagsskole ei tid. For ikke å snakke om Havfrueklubben… Årsaken var at familiene til offiserene på skipene til bl.a. Grängesberg etter hvert bosatte seg i byen. Og dette rederiet bygde som kjent to egne blokker på Framnes, noe som bl.a førte til forlengelse av gangtunnelen under LKAB.
Tross økt effektivisering og malmskiping, økte tallet på sjøfolk fram til 1960-tallet, men så blir også skipene effektivisert, får færre mannskaper ombord og mannskapene blir “billgere” og fra andre land enn Sverige. Kort sagt, på 1970-tallet legger Grängesberg ned rederiet. I 1982 kom det f.eks. ikke et eneste svensk skip til Narvik,
Og SKUT satte derfor ned en egen komite som skulle vurdere drifta. En ting var nedgangen i tallet på sjøfolk, en annen vedlikeholdsutgiftene som økte med alderen på bygget. Og i 1997 sa SKUT stopp. Målet var å drive tilbud til sjøfolk, ikke til turister som hadde økt etterat mellomriksveien åpnet. At kirka også hadde grodd inn i folks bevissthet som et kulturlokale også utenfor det rent kirkelige, var heller ikke SKUTs problem.
Resultatet ble at Narvik kommune overtok bygget under løfte om at kirkerommet ikke skulle avvigsles og at der skulle opprettholdes et tilbud til sjøfarende.
For å kunne innfri løftene, ble det opprettet et stiftelse med navnet ”Sjømannskirken – Internasjonalt kultur- og velferdssenter”. I denne stiftelsen sitter det Internasjonale transportarbeiderforbundet ITF og Sjøfartsdirektoratet pluss Narvik Kommune. Kommunens representant i styret er for tida Trond Laksaa.
En av betingelsene for å få med ITF og direktoratet var (og er) at kirka skal holde leseværelse, telefontjeneste og internetttilgang åpent for sjøfolk alle hverdager i tiden 1800 – 2200.
I 2002 ble bygget fredet av Riksantikvaren!
I utgangspunktet bidro Narvik Kommune med 400.000 til den årlige drifta, men i 2008 halverte kommunen tilskuddet for så i 2009 å droppe det helt. Dette oppfattet naturligvis de to andre partene i stiftelsen som avtalebrudd, og reagerte med å si opp alle avtaler med brukerne av kirkerommet og kafeen
med leieboerne i hybelen og i leilighetene samt med stiftelsens eneste ansatte,
kafevert og vaktmester med effekt pr. 1.februar i 2010.
KIRKEDØRA SKULLE LÅSES OG BOLTES !
Dette fikk en av byens pensjonistfreninger LOP som var fast bruker av lokalene til å reagere spontant. Foreninga ved leder Knut-Ivar Simonsen fikk satt ned en aksjonskomite som i neste omgang innkalte til folkemøte. Dette ble holdt sist i oktober, altså tre måneder før stenging. Her ble det vedtatt å danne ei forening, Sjømannskirkas Venner, som skulle arbeide for å redde drifta. Den nye foreninga ble stiftet allerede 12. november, og da hadde man allerede klart å skaffe til veie de første 100.000 kr for å berge driften fram til nyttår! – I styret fikk Simonsen med seg Øystein Jensen, Thor Johnsen, Audhild Nemeth og Randi Opshaug samt varamedlemmene Per Bjerke og Ole Edvard Gabrielsen.
På dette møtet ble det bl.a. vedtatt å jobbe mot økonomisk støtte i størrelse 200 000 kroner årlig en periode mens en ventet på bedret kommuneøkonomi. Denne summen har vi så langt greidd å skaffe, men det har kostet mye arbeid, og akkurat nå er det krise pga svikt i medlemsmassen.
Narvikfjellet går inn i sin mest spennende fremtid noensinne. Over en halv milliard kroner blir investert i fjellet de neste årene.
– Vi kan fastslå at det nå gjøres en storstilt satsing i Narvikfjellet. Større enn noensinne, forteller Harald Kuraas, daglig leder i Narvikfjellet AS.
Pengebruken har sin bakgrunn i eier ForteNarvik –og Narvikgårdens mål om å gjøre Narvikfjellet til et helårlig reiselivsanlegg med både bolig –og byfornyelse.
-Anlegget skal over tid bli mer familievennlig, der den aktive familien skal kunne finne mindre og større utfordringer sommer som vinter, ja hele året, sier Kuraas.
I løpet av sommeren og høsten i fjor ble det lagt ned enorme mengde med rør i fjellet –hele 5500 meter. Det gjelder blant annet rør i løypetraseene og ny vanntilførsel inn i anlegget.
– Arbeidet ble påbegynt i august i fjor og foregikk ut november, forteller assisterende prosjektleder Andrey Meschansky.
Mange tomter allerede solgt
– Ved utviklingen i Narvikfjellet så har vi begynt i motsatt ende av det som er vanlig andre steder. Vi er i den unike situasjonen at vi HAR byen før utviklingen i fjellet starter. Vi har infrastrukturen rundt. Men vi er en umoden turistby, aktørene må samarbeide og være klare til å ta imot den økende strømmen av turister, forteller Erik Plener, salgssjef i Narvikfjellet Eiendom.
Erik har, sammen med Preben Bussoli, ansvaret for salg av hus- og hyttetomter i fjellet. I løpet av en periode på flere år skal det selges en rekke hus- og hyttetomter i
fjellet. Og interessen er allerede stor. I skrivende stund har 21 stk signert kontrakten for kjøp av ny hustomt i fjellet. Etter hvert skal det legges ut flere felt. Og også interessen for hyttetomter er god, både fra folk utenbys og fra folk med bosted-adresse Narvik.
– 29 hyttetomter er så langt solgt. Og vi jobber med mange spennende interessenter, forteller Plener.
Salg av tomtene er med på å bygge infrastrukturen og finansiere utviklingen.
STORSTILT: – Hektiske dager, men det som skjer er utrolig morsomt, forteller Harald Kuraas, daglig leder i Narvikfjellet AS. FOTO: Rune Dahl
Hektisk sommer
Utbyggingen er planlagt over tre faser hvor fase 1 allerede er finansiert og under bygging. Her brukes det 65 millioner kroner. I denne summen ligger det infrastruktur til boligfelt, planering av alpin-nedfarter, utbedring av bygg og fasiliteter, nytt snøproduksjonsanlegg inkludert ny vanntilførsel og ny overvannsløsning for den totale utbyggingen
i fjellet.
– Det var en hektisk fjorårs-sesong. Men utrolig morsomt at så mye skjer, medgir Harald Kuraas. – Hele Narvikfjellet-staben har flyttet inn i nye kontorer her på sletta. Her sitter vi samlet alle mann og kvinner, noe som gir bedre arbeidsflyt og god kontakt med gjestene for ytterligere forbedringer av produktet Narvikfjellet!
Gjennom hele sommeren i fjor ble det utført skogrydding i store deler av anlegget, blant annet for å effektivisere snøleggingen – men også for å få bedre løypetraseer til blant annet skogskjøring på ski.
Overvannsledning
5500 METER: Fra august og frem til slutten av oktober skal det legges hele 5,5 kilometer med rør i Narvikfjellet. Blant annet skal det legges rør i løypetraseer, rør til ny vanntilførsel inn i anlegget og ny overvannsledning fra fjellet og til Taraldsvik Kraftverk. Preben Bussoli og Erik Plener viser dimensjonen på rørene. FOTO: Rune Dahl
En av de store jobbene som ble utført i fjellet var gravingen av en grøft tilovervannsledning fra Asbjørnstua til Taraldsvik kraftverk.
For å få lov til bygge flere boliger i Skistua så må overvannsproblematikken i fjellet løses. Narvik kommunes ledningsnett har ikke kapasitet til å ta imot ytterligere vannmengde.
– Dette er et av tiltakene som vi har gjennomført for å få lov av Narvik kommune til å bygge. Vi leder eksisterende bekker i fjellet inn i det nye overvannsledningen. Dermed avlaster vi det kommunale nettet betraktelig, forteller investeringsanalytiker Ragnar Norum i Forte Narvik.
Vannrøret som fører vannet til Taraldsvik Kraftverk er hele 800 mm i diameter og har en lengde på 1200 meter.
Nytt snøproduksjonsanlegg
I samme grøft som til overvannsledningen ble det lagt en helt ny vanntilførsel til Narvikfjellets nye snøproduksjonsanlegg. Denne nye vannledningen har økt det potensielle vanntrykket til 200 liter i sekundet og har et trykk på 40 bar. Tidligere var kapasiteten 18 liter i sekundet. Trykket i den nye vannledningen er så stort at vannet sendes opp Andrebakken på eget fall.
– Vi har kjøpt inn 14 snøkanonvifter og over 20 lanser som spruter ut snøen med bedre effekt og i et helt annet tempo enn tidligere. Anlegget er automatisk ogstarter når rett luft-temperatur inntreffer. Teoretisk skal vi kunne legge hele løypetraseen på fire dager, sier driftssjef Markus Ericsson.
I Narvikfjellet kan det være store temperaturforskjeller på samme tid. Og det nye systemet er så nøyaktig at det kun starter opp de viftene der temperaturen er korrekt.
– Vi har fått et mer effektivt snøkanonanlegg og et system som er mye enklere å betjene. Anlegget er basert på ny teknologi, styres fra PC eller mobil, og vil endre hverdagen til driftspersonalet, sier Ericsson.
Det er lagt nye rørgater til faste og mobile snøkanoner både i 1., 2., 3.bakken i tillegg til Familiebakken.
– Det er spennende at vi nå også får snølegging i Tredjebakken og i Utforløypa. Normalt sett er det jevnt over lavere temperaturer rundt tregrensen. Vi kan legge snø tidligere her, og den varer lengre. Vi planlegger også å sette opp snøskjermer ved Tredjebakken, forteller Ericsson.
Vanntilførsel, rørgater og snøkanonanlegg har en prislapp på ca 26 millioner.
Viktig langrenns-satsing
LANGRENN: – Når vi snakker om en familievennlig destinasjon så er langrenn viktig. Derfor legger vi til rette for snøproduksjon i Kobberstadløypa. Her bygges det i første omgang et uttak. Det kan produseres snø som tråkkemaskinen kan hente og fordele ut i løypetraseen, forteller Erik Plener som koordinerer hele langrenns prosjektet. Utgangspunktet for langrennstraseen blir i det nye sentrumsområdet i fjellet. Løypa skal gå i tunnel under Førstebakken og videre inn i Tøttadalen. FOTO: Rune Dahl
Tøttadalen er i større grad planlagt å bli Narviks bymark for tur, helse og rekreasjon.
– Når vi snakker om en familievennlig destinasjon så er langrenn viktig. Derfor legger vi til rette for snøproduksjon i Kobberstadløypa. Her bygges det i første omgang et uttak. Det kan produseres snø som tråkkemaskinen kan hente og fordele ut i løypetraseen, forteller Erik Plener som koordinerer hele langrenns prosjektet.
I samarbeid med Narvik skiklubb og Ofoten Friluftsråd – så ser Narvikfjellet på hvordan man kan utvikle Tøttadalen til et helårlig område for langrenn, turvandring
og sykling.
Langrennsløypene skal ha sitt utgangspunkt ved det nye sentrumsområdet i fjellet, gå i tunnel under 1.bakken og videre inn
i Tøttadalen.
– Slalombakken må enkelte steder utvides til en bredde på rundt 4 meter, og den rasfarlige knausen inne ved Pumpvann må fjernes. Dette blir grovt anslått å koste 6 millioner, og noe av dette blir vi å søke tippemidler på, forteller Plener.
– For å lykkes med helheten er dette noe av det viktigste å få til, Narvikfjellet skal legges til rette for alle type skiaktiviteter, fra skilek og langrenn til alpin, supplerer Kuraas.
RESTAURANTEN: Fjellheisrestauranten fikk betydelige skader under vinterens stormer. I løpet av sommeren har bygget blitt betydelig oppgradert. – Det har blitt veldig fint og lokalet har fått et mer moderne uttrykk, forteller markedsansvarlig, Helle Holt. FOTO: Helle Holt
Fjellheisrestauranten
Fjellheisrestauranten fikk betydelig vannskader etter de store stormene i fjor vinter.
– I samarbeid med forsikringsselskapet, så er restauranten tilbakestilt på en sånn måte at den fremstår som ny. Bygget er blitt betydelig oppgradert, fått nye gulv og blitt malt. Det har blitt veldig fint og fått et mer moderne uttrykk, forteller markedsansvarlig, Helle Holt.
I 1.etasjen har diskenblitt flyttet inn i veggen. Dermed er kjøkkenet blitt mindre, mens plassen ute i selve restauranten har blitt mye bedre.
NY adkomst til fjellet
Det etableres en ny hovedfartsåre opp mot det nye sentrumsområdet. Veien går inn der Reinroseveien starter i dag og svinger seg opp mot Skistua. Den blir dimensjonert for stor trafikk. 8 meter bred med tilhørende fortau.
Fase 2: med de inntektsbringende investeringene
GOD UTSIKT: Det nye sentrumsområdet i fjellet, hyttetomtene og det nye boligfeltet får en fantastisk beliggenhet.
De investeringene som nå gjøres i fase 1 i Narvikfjellet er en forutsetning for å lykkes i fjellet. Men pengene strømmer først inn etter fase 2, hvor de inntektsbringende investeringene gjøres.
Nytt sentrum i fjellet med feriepark
Et nytt sentrumsområde planlegges i området ved barneheisen i Narvikfjellet.
Her blir det et stort område for parkering, nytt stort heis- og sentrumsbygg, kafé og skishop. Det planlegges også campinghytter til utleie. Den nye, store stolheisen vil ha sitt utgangspunkt her. Tanken er å bygge ut sentrumsområdet steg for steg – etter en gjennomtenkt totalplan for området. Dagens rigg blir flyttet opp og utvides – og gjøres permanent.
– Et nytt sentrumsområde er alfa og omega i prosessen. Det ene vi vil få bukt med er parkeringsproblematikken. Vi får 300 nye parkeringsplasser der oppe. I dag har vi ca 50 plasser. Vi
får seksgangen av det vi har i dag, forteller Erik Plener.
– En tommelfingerregel i skianlegg er at det kommer tre personer per bil. Skal man ha en kapasitet på 2000 mennesker så trenger vi ca 600 parkeringsplasser.
I planene så ligger det også opparbeidelse av en ferie/aktivitetspark i tilknytning til sentrumsområdet.
– En slik park er vesentlig for å få familiefolk til å bli over lengre tid. Vi må ha noe utover ski og sykkel. En slik park kan inneholde en rekke elementer, slik som freesbigolf, skatepark, via ferrata osv. Dette er ennå helt i planleggingsfasen, forteller han.
Inne på sentrumsområdet vil det også bli satt opp en rekke moderne hytter for utleie på døgnbasis.
– Vi vurderer hvilke hytter som skal settes opp. Det skal være tilbud til både par og større grupper – altså to varianter. Moderne hytter med moderne arkitektur og kjøkken. Disse skal leies ut på døgnbasis. Tradisjonelle campinghytter som ikke vil være i noe konkurranse med byens hoteller. Vi skal også tilby parkering for bobiler, forteller Plener.
Et markant bygg inne på sentrumsområdet blir det nye heishuset til den nye stolheisen fra produsenten Dobbelmayer.
Dagens kontorrigg som står nede på sletta, blir antakelig flyttet opp til sentrumsområdet og utvidet i størrelse og utforming. Her blir det cafe, skishop og skiutleie.
Håper på utbyggere
– Vi ser en trend i andre anlegg at det bygges leilighetsbygg for salg. Dette er noe vi håper å få til også her i Narvikfjellet. Alle med gode tanker og visjoner er velkommen til å kontakte oss. Vi har flotte tomter tilgjengelig for formålet, sier Plener.
Narvikfjellet AS, driftsselskapet – har et system som hjelper eier med videreutleie av hytta / leiligheten når den ikke brukes av
eier selv. For mange er det en viktig finansieringsmulighet.
Ny 6-seters stolheis
Høy kapasitet: Stolheisen som skal være i drift fra og med neste sesong vil ha høy kapasitet. En av årsakene er at hver «stol» har plass til seks passasjerer.Foto: Doppelmayr.
– Slik vi kjører dagens gondolbane, har den i praksis en kapasitet på rundt 250 personer i timen. Den nye stolheisen som vi nå etablerer, vil ta mellom 800 og 1.000. Og kapasiteten kan glatt økes betraktelig, forteller prosjektleder i Narvikfjellet Eiendom, Stein Laksaa.
Det er det østerrikske firmaet Doppelmayr som er valgt som leverandør. Det er det samme selskapet som for 22 år siden fikk oppdraget med å bygge dagens gondolbane. Målet er at den endelige kontrakten med firmaet skal signeres i vår.
Frem til da vil man bli enige med Doppelmayr om de endelige spesifikasjonene for stolheisen, blant annet med hvilken kapasitet man skal starte med. Fra startpunktet ved det nye sentrumsområdet i fjellet vil den nye stolheisen ha et strekk på mellom 1.100 og 1.250 meter opp til et platå ovenfor startpunktet for dagens stolheis. Fem minutter vil heisturen ta.
Investeringen blir på et sted mellom 40 og 45 millioner kroner.
Lekeområde/allidrett i alpinanleggets nedre del
LEKEOMRÅDE: I samarbeid med Narvik Skiklubb og Norges Skiforbund vurderes mulighetene for å få på plass et flebruks skianlegg med hoppbakke i ”trekanten” mellom Familiebakken og 1.bakken. Illustrasjonstegning.
(Trekanten mellom familien og 1.bakken)
Hoppbakke
Skipark med rails etc
Sykkelløyper for familer
Narvik Skiklubb, Narvikfjellet AS og Norges Skiforbund vurderer mulighetene for å få på plass et flerbruks skianlegg med blant annet hoppbakke i Fagernesfjellet. Idéen om et flerfunksjonelt skianlegg i Fagernesfjellet har sitt utspring fra Narvik Skiklubb, som etter flere år med minimal hoppaktivitet ønsker å få luft under skiene igjen.
– Når man først skal bruke ressurser på en hoppbakke med heis, er det fornuftig å lage et flerbruksanlegg slik at man får samlet flere aktiviterer, sier Marit Gjerland, anleggsrådgiver i Norges Skiforbund.
– Konseptet med å kombinere klassisk skihopp i samme område som andre moderne skiaktiviteter som twintip er veldig spennende og kan bli helt unikt i Norge. Det er kun i Oslo man har noe som ligner, men Narvik med sine praktfulle omgivelser er spesielt.
– At man nå kan få samlet alle øvelsene til forbundet på et sted er fantastisk. Det vil gagne skimiljøet at de ulike aktivetene deler samme område.
I tillegg til skihopp så vil trekantområdet mellom Familiebakken og 1.bakken også passe til sykkelløyper sommerstid og skipark vinterstid.
Lys i tredjebakken
Snøkanonene kom i Fase 1. I fase 2 kommer lyset. Det åpner mulighetene for skikjøringen i Tredjebakken også i mørketiden og Narvikfjellet blir en enda bedre skidestinasjon. Stolheisen blir å gå også under mørketiden.
Fase 3: Visjonen – ny Byheis
BYHEISEN: Fase 3 i utbyggingen er byheisen fra Narvik sentrum og opp til Øvre Fjellheisstasjon.
Trinn tre beskriver ene og alene ett prosjekt – byheis fra midt i sentrum av Narvik og opp omtrent til der Øvre Fjellheisstasjon er i dag. Da planen om denne ble presentert for et knapt år siden ble det tydelig presisert at dette er noe som kun eksisterer på tegnebrettet.
Og ifølge styreleder Roger Bergersen, er det der planene fortsatt ligger.
– Dette blir krevende, men vi er styrket i troen på at dette både er realistisk, og at dette vil være et viktig element i Forte Narviks plan om å utvikle regionen som reiselivsdestinasjon.
– Det er åpenbart at en byheis vil være en attraksjon i seg selv og gjøre at denne typen infrastruktur i anlegget vil være komplett. Sammen med stolheisen som er tydelig rettet inn mot aktiviteter, vil byheisen gjøre at vi har et tilbud til alle typer turister, tilreisende og fastboende, sier Bergersen.
