Havnedirektør Rune har en ekstrem travel hverdag med mye reising og kveldsarbeid, men fritiden prioriterer han til familien og de fire barnebarna.
Tekst: Jørn Indresand
Foto: Rune Dahl
(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Avisa INARVIK)
I ble litt forsinket, sier han på det som for journalisten høres ut som klinkende moldedialekt. Observasjonen er selvsagt helt korrekt. Rune J. Arnøy er det man kaller moldenser
– Det vil si at man er født og oppvokst midt i Molde sentrum, altså innenfor den innerste sirkel, forklarer han og smiler.
Men Rune er også noen prosent beisfjordgutt. Faren er nemlig fra Beisfjord
– I 1942 flyttet han til Molde for å få jobb. Han ville ikke jobbe for okkupasjonsmakta. I oppveksten tilbragte jeg alle skoleferier hos bestemor i Beisfjord. Da var jeg mye sammen med søskenbarna mine Are, Tor og Ketil og alle de andre ungene i bygda. Jeg fikk være med på slåtta, melking og mye bonderelaterte aktiviteter på gårdene, samt fisketurer og mye annen moro. Det var en helt fantastisk tid. Jeg ble jo kjent med en masse folk opp gjennom årene også.
– Var det da du traff fruen.
– Ja, vi har kjent hverandre siden oppveksten. Senere ble det kjærlighet, og jeg flyttet til Narvik i 1977.
– og moldedialekten sitter som et skudd selv etter 36 år i Narvik?
– Ja, jeg har ikke gjort noe for å endre den, så det har falt meg helt naturlig å snakke slik jeg gjør nå, smiler han.
Da Rune kom til Narvik var han utdannet bedriftsøkonom og første jobben hadde han i Ankenes Sparebank. Der ble han i nesten 15 år. Senere ble han daglig leder på Jernia Arnøy. Den drev han sammen med sine søskenbarn Tor og Ketil. Samtidig fullførte han utdannelsen som bankøkonom, med særlig vekt på finansiell forståelse og markedsrettet utdanning. Det har han hatt mye glede av.
– Det er ikke alle økonomer som har like stor forståelse for den markedsrettede aktiviteten som skal til for å lykkes. For meg har det vært en viktig del av jobben, sier han.
I 1996 fikk han jobb som kontorsjef i det som den gang het Narvik Havnevesen. Samtidig tok han fatt på en mastergrad i logistikk på BI. Da havnefogd Kjell Heggelund gikk av i 1999/2000, rykket han opp til stillingen som havnefogd. Etter at Narvik Havn ble kommunalt foretak i 2002 endret han tittelen til havnedirektør.
– Det var ganske naturlig. Vi gikk over fra en ganske ensidig maritim profil, til en mer forretningsmessig profil i tillegg til det maritime.
Omleggingen førte til at regnskapsføringen ble endret, og alle verdier vurderes på ny. Deretter måtte disse også følge avskrivningsreglene. Det førte til flere år med blodrøde tall i regnskapet, noe som igjen førte til noe kritikk mot Rune J. Arnøy.
– Det har vært noen tøffe perioder. Ikke alle har vært like glad i meg. Jeg har i perioder vært omstridt, det erkjenner jeg, men jeg tåler det, og er veldig klar på at det er noe som følger en slik jobb. Det som har vært tøft å svelge er til dels tøffe personangrep mot meg. Det har vært vanskelig i perioder – både for familien og meg, sier han med et fast og direkte blikk.
Mye av kritikken har stilnet, spesielt etter at fjorårets regnskap ble presentert med et overskudd på over 10 millioner med en omsetning på 42 millioner.
– Det har vært knallhard jobbing over år, men dette resultatet er jeg stolt av, sier han ubeskjedent.
Rune J. Arnøy er en mann som liker at det skjer ting og litt storm og urolig sjø mener han må til. I de siste årene har han, sammen med sine 15 ansatte, styre og eiere, jobbet knallhardt for å utvikle både havna og Ofotbanen. Dette samspillet – teamworket – har vært og er nødvendig for at vi skal få gjort den jobben Narvik kommune som eier har gitt oss i oppdrag, sier han. Det er jeg også stolt over.
– I er nok den havnedirektøren i Norge som tenker mest jernbane, sier han og gliser bredt.
– Noen vil kanskje si i hele verden?
– He-he, ja kanskje det, men det er helt naturlig. Ofotbanen er helt unik. Og med de mineralressursene som ligger rett oppi fjellheimen bak oss, så er det enorme muligheter som vi i Narvik bare er nødt til å utnytte. Min jobb er å tenke langsiktig. For mange andre er langsiktig tenking det samme som 5-10 år. For oss i Narvik Havn er det kortsiktig. Vi tenker 50-100 år frem i tid. Vi snakker om flerfoldige milliarder som skal investeringer i ny utskipningshavn. For å få lønnsomhet i dette må man tenke og planlegge veldig langt frem. Utfordringen er å få resten av næringslivet og politikere til å se så langt inn i fremtiden. Vi, og da mener jeg hele byen, må slåss for vår eksistens. Vi må selv ta ansvar for vår egen utvikling.
Rune J. Arnøy er blitt varm i skjorta. Dette kan han prate om på inn og utpust i timevis, og han har ikke tall på hvor mange foredrag han har holdt over hele kloden om Narvik og mulighetene som ligger her. Jeg har imidlertid et ”sleipt” lite triks for å spore ham av jernbane og havneprat.
– Hvor mange barnebarn har du nå, spør jeg litt sånn tilfeldig.
Blikket til Rune J. Arnøy glimter om mulig enda mer til. Plutselig er overskudd, havn konferanser og fremtid for Narvik visket bort fra pannebrasken hans.
– Fire, sier han mens ansiktet sprekker opp i et smil.
– De er fra ett til syv år. Vi er så utrolig privilegerte, kona og jeg, at vi har alle våre fire barnebarn her i byen. Og barnebarna er så heldige at de har begge settene med besteforeldre her. Vi får låne dem titt og ofte. Til glede for alle, både foreldre, barnebarn og oss besteforeldre.
– Hva med fritiden? Får du brukt hytta på Bjørnfjell?
– Alt for lite. Jeg prioriterer den ofte bort, men den står der, og de gangene jeg er der oppe føler jeg en veldig ro og fred, sier han litt drømmende.
– Men, Rune, du er jo byens øverste maritime leder. Når har du tenkt å flytte båten din ut av hagen i Beisfjord?
– He-he, ja, du spør… Det er helt riktig, jeg har båten liggende i hagen, og der har den ligget ganske lenge, og jeg er redd for at den blir liggende en stund til. Kanskje jeg får den på sjøen når jeg blir pensjonist.
– Når blir det?
– Det blir ikke riktig ennå. Jeg skal være med på siste innspurt i det viktige planarbeidet som vi står foran nå, og forhåpentligvis få med meg byggestarten på det som kommer til å bli et gigantisk løft for Narvik.
Sitat:
”Jeg har vært omstridt, det erkjenner jeg, men jeg tåler det. Det som har vært tøft å svelge er til dels tøffe personangrep mot meg”
(Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Avisa INARVIK)