Etter mange forespørsler fra lesere og annonsører går avisa I NARVIK endelig online og starter egen nettside fra 1.mars.
Konsepter er det samme som for papiravisen, -Vi sprer glede!, forteller redaktør Rune Dahl.
www.inarvik.org skal være et sted for oppdatering, avslapning, dypdykk og så klart gledesspreding.
På nettsiden vil du finne daglige nyheter fra Narvikregionen, oppdatering om kulturlivet, du kan sjekke været eller politiloggen.
Kanskje du ønsker et dypere perspektiv på noen av den positive utviklingen i Narvik?
Alt levert rett på telefonen, nettbrettet eller pc´n din – helt gratis selvfølgelig, sier Dahl.
På nettsiden finner du også informasjon og annonser fra regionens flotte bedrifter. Vil du annonsere dine tilbud til et stort publikum – da er du kommet rett J
Vi tilbyr en rekke annonsemuligheter, fra vanlige annonser til innholdsmarkedsføring med tekst og video. Ta kontakt med vår markedsansvarlig Ole-Eivind Johansen for utdypende info, sier Rune Dahl.
Tore Myklevold ved Steinovnsbakeriet håper på godt salg av baguetten og en kake hentet fra SIWs matblogg. Deler av overskuddet går til prosjektet Tur med Mening.
Tekst og foto: Rune Dahl
Til høsten tar sykepleier Stein Ivar Woll med seg ti rusmisbrukere på tur fra Abisko til Skjomen. En distanse på ca 5,5 mil med mest vandring, men med flere innlagte utfordringer undereis. Hele turen skal vare fire dager. Alle deltakere skal bære sin egen bagasje, og gjennom samarbeide skal alle sammen jobbe seg gjennom utfordringene, og til slutt gå i mål samlet i Skjomen.
Jeg tok kontakt med Tore Myklevold for en tid siden. Håpet var at de kunne velge et par produkter fra SIWs matblogg og selge på utsalgsstedene sine, og at deler av overskuddet skulle gå til høstens prosjekt. Myklevold var positiv fra første stund, forteller Stein Ivar Woll.
Steinovnsbakeriet valgte ut en kyllingbaguett og en triple-krem kake.
Steinovnsbakeriet har tidligere vært med på en del liknende prosjekter, for eksempel for Mjølner og Arctic Eagles. Kriteriene har vært at prosjektene har vært basert på frivillighet. Tur med Mening er et soleklart eksempel på dette og vi bestemte oss umiddelbart for å være med på det, sier Myklevold.
Kaken og baguetten skal være til salgs på alle Steinovnsbakeriets utsalgssteder i Narvik og Ballangen.
– Vi har akkurat lansert produktene og alt tyder på at de blir en salgssuksess, sier Myklevold.
Fakta På tur med mening:
Idéen tar utgangspunkt i Stein Ivar Wolls forrige prosjekt; «Mat med mening», et kurs for tidligere rusmisbrukere. Her lærte de å lage mat. 12 deltakere deltok og flere hadde hverken kokt potet eller smakt grønnsaker tidligere. Prosjektet gikk over 5 kurskvelder i 5 uker og det var ikke fravær – og ingen av deltakerne ruset seg i perioden. Siste kvelden ble det laget tre-retters middag til 12 inviterte gjester. Totalt ble det da servert til 25 stykk. Ble en kjempesuksess som det etterspørs om gjentakelse. Til høsten tar sykepleier Stein Ivar Woll med seg ti rusmisbrukere på tur fra Abisko til Skjomen. En distanse på ca 5,5 mil med mest vandring, men med flere innlagte utfordringer underveis. Hele turen skal vare fire dager. Alle deltakere skal bære sin egen bagasje, og gjennom samarbeide skal alle sammen jobbe seg gjennom utfordringene, og til slutt gå i mål samlet i Skjomen.
Kursene fredag, mandag og tirsdag er fulltegnet. Akkurat nå er det kun noen få plasser igjen på lørdagens ølkurs i regi av Astrupstuene AS. – Det er tydelig at byens bedrifter og innbyggere setter pris på våre kvalitetskurs som kjøres i regi av Norges største øl-leverandør, forteller Mads Parten.
Astrupstuene kjørte i gang med ølkurs under Oktoberfestivalen i fjor. Det ble en stor suksess over tre kvelder. Denne gangen ble det lagt ut fire kvelder, og både førstkommende fredag, mandag og tirsdag er tilnærmet fullbooket.
Akkurat nå er det kun ledige plasser til lørdagens kurs. Men skal du være med, bør du raska på med å bestille plass. La sansene dine bli vekket til live, sier Mads Parten i Astrupstuene AS.
Ikke bare fikk Narvik status som universitetsby fra årsskiftet. Byen har også fått handelshøgskole. – Vi ser fram til å bistå det lokale næringslivet med kompetanse og kunnskap, sier instituttleder og professor Derek J. Clark.
Den kom kanskje litt i fusjonsskyggen, men faktum er at campus Narvik nå også favner Handelshøgskolen ved UiT. Mellom 80 og 90 av studentene ved campus er nå en del av Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi – der altså handelshøgskolen inngår. Og Clark er glad for å ha fått også Narvik med på laget:
– Sjelden nærhet
– Utfordringene for fremtidens ledere og økonomer kommer til å være sammensatte, og vil kreve innsikt og kompetanse på flere områder. I Narvik har man hatt en sjelden nærhet mellom ulike fagdisipliner, og handelshøgskolen kommer til å bygge på denne tradisjonen. Ved å kombinere teknologisk innsikt med en sterk økonomi- og ledelsesutdanning, står miljøet i Narvik godt rustet til å kunne hjelpe fremtidens ledere til ta det første steget på karrierestigen.
– Sterk relasjon til næringslivet
Ved campus Narvik tilbyr handelshøgskolen bachelor i økonomi og administrasjon samt videreutdanning i praktisk økonomi og ledelse. Førstelektor Pål Skoland er assisterende instituttleder og stedlig leder i Narvik for handelshøgskolen. Han ønsker å føre videre et godt samarbeid med både næringsliv og offentlig sektor i regionen.
– Som HiN hadde vi en sterk relasjon til næringslivet i studiene våre. Det har vært en styrke for studentene våre – og noe vi selvsagt vil bygge videre på også som handelshøgskole, sier han. Tilbakemeldingene har vært mange og gode på næringslivssamarbeidet, som har gitt studentene viktig innsikt og kunnskap om arbeidslivet.
– Ser frem til å bistå
Instituttleder Derek Clark påpeker at Handelshøgskolen ved UiT tidligere har satset på ganske generelle utdanninger innenfor økonomi og ledelse. Det har igjen gitt kandidater med kunnskap og kompetanse til å ta fatt på en rekke problemstillinger i en virksomhet. Clark er også glad for at handelshøgskolen får en rolle opp mot næringslivet i regionen.
– Vi ser frem til å bistå dagens ledere og det lokale næringslivet med kompetanse og kunnskap som kan lette krevende omstillingsprosesser, sier han.
Handelshøgskolen ved UiT har til sammen 116 faglige og 17 administrativt ansatte. Ved campus Narvik er miljøet lite, men også det har hatt sine fordeler, ifølge Skoland.
– Studentene våre har satt pris på å ha lett tilgang på lærerkreftene, sier han.
– Håper på sterkt engasjement
Kjetil Moe, daglig leder i Narvikregionen Næringsforening, er glad for statusen som handelshøgskole, og ser fram til fortsettelsen:
– At vi nå har fått handelshøgskole er svært positivt og vil forhåpentlig også bidra til å utvikle et godt samarbeid mellom lokalt næringsliv, økonomistudentene ved campus Narvik og Handelshøgskolen ved UiT. Vi ser frem til å utvikle et godt samarbeid med Handelshøgskolen og vi håper på et sterkt engasjement i nærings- og samfunnsutviklingen i Narvikregionen. Jeg håper dette også vil bidra til å få etablert en sterkere kommersialiseringskultur enn hva vi tradisjonelt har hatt i regionen.
Gladnyhet! Stolheisen er klar til åpning førstkommende fredag 4. mars, 2 uker før planlagt! Åpningen skjer naturligvis med forbehold om godt og stabilt vær. Vi gleder oss veldig, forteller Helle Holt i Narvikfjellet!
Mads Parten åpner bar under årets Vinterfestuke i lokalene til gamle Alma Lusa i Astrupgården.
Her blir det god VU-stemning alle kvelder fra fredag 4.mars til søndag 13.mars, under hele årets Vinterfestuke, forteller Parten. Vi håper også at Rombaksmusikken kommer innom.
Mads Parten er eier av Astrupgården, og driver også Astrupstuene i etasjen over.
Vi har alle rettigheter når det gjelder salg av drikke, og det blir også trubadur og DJ deler av uken, forteller han.
BAR Astrup vil ha åpent fra klokken 18.00 til 01.00 på hverdager og til klokken 02.00 i helgene.
Alma Lusa gikk nylig konkurs, og det er årsaken til at Mads nå selv overtar driften – i første omgang under årets Vinterfestuke.
UiT Narvik forbereder seg på storinnrykk når elever fra tredjetrinn på videregående skoler i Narvik og Hamarøy inntar campus i dag tirsdag 1. mars.
Svært mange av årets avgangselever tar veien videre til høyere utdanning allerede fra høsten av. Nå får de muligheten til å bli bedre kjent med hva UiT – Norges arktiske universitet, har å tilby dem. Og det skulle være nok å velge blant. Ved campus Narvik vil elevene nemlig bli presentert for over 160 studieretninger ved UiTs forskjellige campus.
Spennet er enormt; Ingeniørfag, helsefag, marine fag, reiseliv, idrett og friluftsliv, juridiske og økonomiske fag, lærerutdanning, matematikk, naturvitenskap og humanistiske fag – for å nevne noe – skal presenteres.
Presentasjonen foregår i klasserom og auditorier på campus. I etterkant vil det bli stands i Glassgata.
Snart er dagen kommet. 7.april er det offisiell åpning av Det 4. hjørnet. 8600 samfunnsnyttige kvadratmeter midt i Narvik sentrum. Overlevering av bygget skjedde siste uken i februar.
Tekst og foto: Rune Dahl
Det. 4. hjørnet på Torvet er byens nye signalbygg, og som definitivt er med på å definere Narviks nye sentrum.
Det er Peabs datterselskap Bjørn Bygg som har vært totalentreprenør og ledet byggingen, på oppdrag fra initiativtaker og byggherre Forte Narvik. Stiftelsen Narviksenteret har vært medbyggherre. Kontrakten er gjennomført i samarbeid med Nilsen og Haukland fra Harstad, og har en verdi på 215 millioner kroner.
Det 4. hjørnet er blitt et praktbygg med attraktive uterom og møteplass med kafé. Et kontorbygg på totalt fem etasjer huser Narvik bibliotek og fylkesbiblioteket, Narviksenteret med krigsmuseum, Turistkontoret og Sparebanken Narvik. Serveringsstedet Punktum blir også å finne i bygget. I tillegg er det utleie areal i 3 etg. og i underetasjen under banken.
Peab har i tillegg til selve bygget hatt ansvaret for å anlegge ny park på deler av parkhalltaket, samt forbinde de to delene av Kommuneveien henholdsvis bak Parkhallene og bak Rådhuset via en kulvert under Frydenlundsbrua.
Narvik sentrum og torvet bærer preg av at det er lenge siden det er bygget noe her. Nye Narvik Torv vil gi et etterlengtet løft til uterommet i hjertet av Narvik, sier Roger Bergersen, daglig leder hos prosjekteier Forte Narvik.
Nordland Fylkeskommune har gitt Nye Narvik Torv status som regionalt kulturbygg. Biblioteket, turistkontoret og krigsmuseet vil ha felles inngang, sammen med kundesenteret, kafé og møteplass.
Dette er et samfunnsprosjekt, sier Bergersen.
7.april vil biblioteket, turistkontoret og Sparebanken Narvik ha flyttet inn, mens krigsmuseet – som har fått stor plass i bygget – ser ut til å åpne 26. mai.
– Naturlig nok vil også noe utearbeid i parken gjenstå til våren. Men ellers går prosjektet som planlagt, og med tett kostnadsoppfølging skal vi også komme i mål innenfor budsjett, sier Bergersen.
– Bygget står midt i hjertet av byen. Hele byen skal forholde seg til det. Bruken er viktig, og dette er et sted folk naturlig skal komme til. Vi skal trives i sentrum. Bibliotek, museum og turistkontor skal være lett tilgjengelig. Når E6 blir lagt i tunnel gjennom Fagernesfjellet og vogntogene er ute av sentrum, blir det enda bedre.
Roger Bergersen
Serveringsstedet Punktum vil ha lokasjon rett bak hovedinngangen, i en slags glidende overgang mellom bibliotek og krigsmuseum og der også turistkontoret vil være lokalisert.
Heis og trapper fra det underjordiske parkeringsanlegget er etablert i et glasshus foran hovedinngangen, og også det forventes å gjøre både «det ukjente» anlegget i Parkhallene, og selve parkområdet mer tilgjengelig for daglig bruk.
Prosjektleder for bygget er Valdemar Johansen og ingeniørfirmaet Laksaa.
Sparebanken Narviks deltakelse i Nye Narvik Torv har vært avgjørende for realiseringen. Banken bidrar med kraftig rabatt til det kommunale biblioteket – og banken står også bak prosjekteier, investeringsselskapet Forte Narvik.
Det er anslått et daglig besøk på 800 personer når det nye krigsmuseet og biblioteket har åpnet dørene. Når huset er i full drift en gang utpå forsommeren, vil det være 80–100 ansatte som har sin daglige arbeidsplass der.
FAKTA «DET 4. HJØRNET»
Byggherre: ForteNarvik, med Narviksenteret som medbyggherre
Kostnad: 360 mill. kroner
Areal: Totalt 8.500 kvadratmeter.
Vil inneholde: Narvik Bibliotek, Fylkesbibliotek, Narviksenteret med krigsmuseum, Turistkontor, Visit Narvik, Sparebanken Narvik og Café PUNKTUM.
I mars åpner Øystein Tollefsen opp dyrebutikken Narvik Hund og Katt på Narvik Storsenter.
Tekst og foto: Rune Dahl
Fra før av driver Tollefsen Narvik Dyrebutikk i 2.etasje i Nordkraft Arena.
Narvik Hund og Katt skal hovedsakelig selge utstyr, varer og fór rettet mot hund og katt. Forretningen kommer også til å tilby et lite sortiment til smågnagere, fugl og fisk. Det blir ingen levende dyr i butikken.
Jeg starter jo selvfølgelig for å få enda større markedsandel i byen. Da blir vi en totalleverandør til dyremarkedet i Narvik. Jeg vet at markedet eksisterer, sier Tollefsen.
Det sier Øystein Tollefsen av god erfaring. Han har nemlig hatt dyrebutikk også tidligere på senteret.
Litt morsomt er det at jeg startet dyrebutikk i første etasje da Narvik Storsenter åpnet i 1998. Senere flyttet vi butikken opp i 2.etasje. Og nå starter vi opp i 3.etasje.
Narvik Hund og Katt starter opp uten kjedetilknytning. Butikken er nå ut etter dyreglade ansatte.
Melissa Karlsen og Nora Hall fra Narvik Slalåmklubb er tatt ut til landsfinalen i alpint i Meråker. Det samme er Oliver Stokkedal fra Ankenes Slalåmklubb.
Alpintalentene konkurrerer i U14-årsklassen, og skal delta i displinene slalåm, storslalåm og super-G.
Stjørdals-Blink Alpint er arrangør for Telenorlekene Landsfinale 2016. Arrangementet, som regnes som NM for U14 løpere, går av stabelen 10.-13. mars i Meråker. Det forventes at omlag 300 U14 alpinister stiller til start. Det skal konkurreres i super-G, storslalåm og slalåm, i tillegg vil det også være en lagkonkuranse i paralell-slalåm.
Kaldt vintervær skremmer ikke en skokk med unger fra å utforske hemmeligheten med slalåmski, med eller uten hjelp fra skiinstruktørene. Øverst i bakken, iført varme sko og hansker, står en klynge med stolte foreldre og ser sine poder delvis bremse eller suse ned bakken. Så høres oppmuntrende tilrop i det en femåring, kanskje for første gang, setter nølende utfor bakken alene.
De siste 11 årene har Narvik Slalåmklubb (NSK) holdt skiskole for barn i alderen fem år og opp. Nå er kurset så populært at det har venteliste. I løpet av vinteren vil til sammen 100 barn ha lært å stå, svinge og bremse med slalåmski på beina ned bakken. Totalt er det nå over 1000 unger som har fått kontroll på skikjøringen gjennom slalåmklubbens årlige kurs.
– Vi er jo en gjeng skientusiaster som er over middels interessert i alpin, forklarer skiinstruktør Steen Aalmen. – Det er viktig at ungene sosialiseres og blir kjent med andre. Da kommer også skigleden etterhvert, forteller han. – Et annet fokus er at alle blir ungene blir sett like mye, uansett prestasjonsnivå og hudfarge.
Kurset går over fem kvelder og ungene viser stor fremgang på kort tid
– I løpet av de fem kveldene lærer ungene å kjøre ned bakken og å ta heisen alene, samt å stoppe i bakken. Ungene viser en helt ekte glede når de mestrer nye ting. Vi har funnet vår metode, og om de fortsetter å stå slalåm i voksen alder, så er det bare en bonus. Vi har stort spenn i alder blant oss skiinstruktørene og det tror vi hjelper veldig på. Vi oppmuntrer ungene med smil og positive bemerkninger, slik at de skal føle mestring. Vi jobber hardt med å prøve å ta vare på ungene etter kurset, slik at de fortsetter med alpin.
Med en gang ungene slipper foreldrene, så oppfører de seg på en helt annen måte. – Det er litt psykologi med i bildet, skjønner du. Ungene viser raskt fremgang, bare foreldrene holder seg litt i bakgrunnen, forklarer Aalmen.
Alle som har vært på skiskolen innehverende år får også lov å være med på de andre kursene I regi av slalåmklubben.
Hver tirsdag gjennom hele vintersesongen arrangerer Narvik Skiklubb sitt populære Tirsdagsrenn i Kobberstadløypa. Et stort antall barn og voksne koser seg i de flotte løypene i Fagernesfjellet. De aller minste går en strekning på vel 500 meter, mens de litt større går 1,2 – 2 – 3 eller 5 kilometer. Etter endt renn er det kos med boller og saft i varmestua.
Her er en liten bildekavalkade fra rennet i forrige uke.
Samferdselsforum Nord har i samarbeid med Narvik Havn KF gleden av å invitere til Samferdselspolitisk konferanse om Nordområdene 09. – 10. mars 2016 i Narvik.
Konferansen vil sette fokus på samferdselspolitikk i Nordområdene i forkant av rulleringen av Nasjonal Transportplan.
Program:
Onsdag 9. mars
Lunsj og registrering på hotellet
Velkommen ved Ordfører Rune Edvardsen
Regjeringens prioriteringer i Nordområdene medlem av Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite Helge Orten
APs politikk for Nordområdene 1. nestleder i Stortingets Transport -og kommunikasjonskomite Eirik Sivertsen
NHOs prioriteringer i Nordområdene Direktør for næringspolitikk i NHO TL Erling Sæther
De viktigste prioritetene i Nord Samferdselsforum Nord, daglig leder Stig Kjærvik
Transport av fersk fisk Direktør i Lerøy Aurora Renate Larsen Narvik Havn KF presenterer seg i dag for fremtiden – Arktisk hub
Havnedirektør Rune J Arnøy og Forretningsutvikler Ragnar Krogstad
LKAB og planer for virksomheten i Norge Senior Adviser Samhällskontakter Bo Krogvig
Ofotbanen – status og hva kan dobbeltspor skape? Leder av Region Nord i JBV Thor Brækkan / prosjektleder Ofotbanealliansen Åsunn Lyngedal
Å snu godsstrømmer – Alternativ finansiering av infrastruktur. Infrastrukturkommisjonen i Sverige ved Malcolm Sjødahl Rambøl Sverige
Torsdag 10. mars
Etatenes forslag til NTP Styringsgruppas leder og direktør JBV Elisabeth Enger
Optimalisert nasjonalt system for godstransport – Forslag til nasjonal strategi for godstransport Prosjektleder Else – Marie Marskar Muligheter i Nordområdene gjennom svensk – norsk – samarbeid om infrastruktur Sveriges ambassadør til Norge Axel Wernhoff Muligheter i Nordområdene gjennom norsk – svensk samarbeid om infrastruktur Norges ambassadør til Sverige Kai Eide
Jernbane eller vei – hva velger samlasterne og hvorfor? Jon Austrheim, Schenker
Muligheter og utfordringer ved frakt av gods på jernbane mellom sør og nord. Direktør Arne Fosen, Cargo Net.
Nordland Fylkeskommunes arbeid med NTP Fylkesråd for samferdsel Wilfred Nordlund
Troms fylkeskommunes arbeid med NTP Fylkesråd for samferdsel Ivar B. Prestbakmo
Narvik Revmatikerforening fyller 60 i år. Dette ble feiret lørdag 13.februar med en stor jubileumsaften på Quality Hotel Grand Royal.
Tekst og foto: Rune Dahl
Narvik og omegn Revmatikerforening har tradisjon med å feire jubileene sine hvert femte år.
Foreningen har begynt å bli voksen. Et 60 årsjubileum må markeres på en ordentlig måte, sier Wilma Knutsen, foreningens leder.
Og en skikkelig feiring ble det til gangs. Gjennom 6 begivenhetsfulle timer var det flotte taler, korsang av Narvik Jernbanekor og flott musikk av Jan B Øien og Einar Håvik. Talentfulle Grete Boqvist bidro med sang. Og ikke minst fikk de rundt 70 oppmøtte medlemmene servert en velsmakende treretters festmiddag.
Sjefen sjøl, Wilma Knutsen var festaftenens midtpunkt, og fikk overhørt en rekke taler til både seg selv og foreningen. Hun bidro også sterkt underveis med både prolog og en rekke taler.
Narvik og omegn Revmatikerforening ble stiftet 9.februar 1956. Foreningen har eget kontor i Folkets hus.
I et år har Narvik Soroptimistklubb hatt Rwanda som tema. Nå skal damene samle inn og selge kjoler til utdanning for vanskeligstilte kvinner i det afrikanske landet.
Tekst og foto: Rune Dahl
Kjolesalget skal skje på Amfi Narvik, og datoen er valgt med omhu.
– Vi synes den internasjonale kvinnedagen 8.mars er en flott anledning til å gi medsøstre i Rwanda et håndslag, og vi håper at så mange som mulig vil hjelpe oss med dette, sier Kari Holm, Marit Andreassen og Reidun Klausen i Narvik Soroptimistklubb.
Kjolesalget skal sikre utdanning til kvinner i Rwanda.
Nå vil vi ha inn så mange kjoler som mulig. Har du en kjole som du ikke bruker lenger, så lever denne inn på Match på Amfi. Den eneste betingelsen vi setter er at kjolene må være rene og pene, sier Holm.
Det siste året har Narvik Soroptimistklubb hatt Rwanda som tema. De har også en vennskapsklubb i Rwanda, og det er gjennom denne at inntektene fra kjolesalget vil bli videreformidlet slik at pengene kan gå til utdanning for vanskeligstilte kvinner i landet.
I dette prosjektet blir pengene sendt direkte til vår vennskapsklubb. Her forsvinner ingenting til administrasjon, sier Kari Holm.
Hun har selv vært i Rwanda og sett på forholdene.
– Allerede har vi fått inn rundt 60 kjoler, men håpet vårt er 200. Kjolene vil ikke ha minstpris under salget, men vi har satt en makspris på 200 kroner per kjole.
– Vi har fått til et fint samarbeid med Match som samler inn kjolene, og det er også utenfor Match at kjolesalget vi pågå på kvinnedagen, sier Kari Holm.
Soroptimist International er en verdensomspennende organisasjon som består av kvinner som hjelper kvinner i verden å komme videre.
Fakta RWANDA
Rwanda er en innlandsstat sentralt i Afrika, og grenser blant annet mot Kongo, Uganda og Tanzania. Landet er tidligere tysk, og senere belgisk koloni. I 1962 ble Rwanda en selvstendig republikk, dominert av den største folkegruppen hutu, mens landets tutsibefolkning ble undertrykt og forsøkt fordrevet.
I 1994 skjedde et av moderne tids mest grusomme folkemord da opp mot en million tutsier og moderate hutuer ble drept. (Kilde: Wikipedia)
På grunn av svikt i medlemsmassen sliter Sjømannskirkas Venner. Foreningen har i en årrekke jobbet med å skaffe et årlig beløp på 200.000 kroner til driften. Det har kostet mye arbeide.
Tekst og foto: Rune Dahl
I utgangspunktet bidro Narvik Kommune med 400.000 til den årlige drifta, men i 2008 halverte kommunen tilskuddet for så i 2009 å droppe det helt. Da så det ut til at den eneste løsningen var å stenge kirkedøra for godt.
Dette fikk en av byens pensjonistforeninger LOP, som var fast bruker av lokalene, til å reagere spontant. Foreninga, ved leder Knut-Ivar Simonsen, fikk satt ned en aksjonskomite som i neste omgang innkalte til folkemøte. Dette ble holdt i november 2009, to måneder før stenging. Her ble det vedtatt å danne ei forening, Sjømannskirkas Venner, som skulle arbeide for å redde drifta. Den nye foreninga ble stiftet i februar 2010 og i styret fikk Simonsen med seg Øystein Jensen, Thor Johnsen, Audhild Nemeth og Randi Opshaug, samt varaedlemmene Per Bjerke og Ole Edvard Gabrielsen.
– Venneforeninga har siden oppstarten vært omfavnet av store deler av byens befolkning. På det meste noterte vi 1270 medlemmer og har ved hjelp av medlemskontingenter, støttekonserter, bidrag fra private, fra foreninger, fra byens losjeforeninger og fra banker til fulle innfridd målsettinga. Totalt sett dreier det seg om 1.35 millioner kroner som foreningen har fått på plass til drift, forteller dagens leder Øystein Jensen. I tillegg kommer en enorm dugnadsinnsats på mellom 700 og 800 timer som også har en stor verdi.
Narvik kommune har kommet på banen igjen med et årlig beløp på 225.000,-, men bevilgningene herfra er ikke nok til at kirka kan drives bare ved denne bevilgninga samt støtte fra ITF og Sjøfartsdirektoratet. Venneforeningen som egentlig var ment å skulle eksistere tidsbegrenset, tar sikte på å fortsette inntil videre.
– Men da MÅ vi få økte inntekter, sier Jensen og fortsetter; – Det ville være trist om vi skulle måtte stenge dette som i praksis også er Narviks andre kulturhus, det viser utleietallene og publikumsframmøtet på ulike arrangement til fulle. Hva er f.eks. VU uten lunsjkonsertene her? Og hvor skal små foreninger som i dag leier møtelokaler, gjøre av seg om vi sitter igjen med ei freda, men stengt bygning som dessuten er en viktig del av Narviks etterkrigsarkitektur?
Sjømannskirkas Venner jobber nå på spreng for å få fart i medlemmene igjen. Medlemskontingenten er den viktigste inntekten til foreningen, så alle krefter jobber nå for å få inn denne fra de mange medlemmene.
Vi ber innstendig om at alle medlemmer og alle som synes driften av Sjømannskirka skal fortsette, om å betale inn kontingenten på 200,- til vårt kontonummer 4520.15.83407, sier Jensen.
Sjømannskirka i Narvik:
HISTORIEN
Tanken om ei sjømannskirke i Narvik ble født allerede på 1930-tallet. Årsaken var den store trafikken av svenske sjøfolk til byen, ikke minst gjennom de to svenske rederiene Grängesberg og Boström. Men så kom krigen. Tanken ble tatt opp igjen i 1946, og våren 1947 bestemte SKUT (Svenska Kyrkan i Utlandet) å atbeide for et tilbud til sjøfolk i Narvik.
I første omgang ble det ansatt en prest, Richard Södergren. Han skjønte fort at her trengtes det både et eget kirkerom, lokaler til anna velferd, samt bosted for en prest og evt familie. Deretter gikk det fort, ikke minst pga mye velvilje fra distriktssjefen i NSB, og den nåværende tomta ble tildelt og godkjent av kommunen.
Hvem tegnet egentlig kirka? Dette er et hyperaktuelt og interessant spørsmål som ikke er absolutt avklart, men idag ser det ut til at det endelige utkastet ikke kom fra Jan Inge Hovig som til nå har vært den offisielle versjonen, men den svenske arkitekten Bo Grefberg.
Kirka ble åpnet 3. september 1950 med en rekke prominente gjester, bl.a. Biskopen I Sør-Hålogaland, Wollert Krohn Hansen og den svenske erkebiskopen, Yngve Brillioth. I tillegg til biskopen talte også den nytilsatte sjømannspresten, Per Aksel Törneskog under høymessa i ei fullsatt kirke. Han ble i Narvik i mange år, og satte definitivt spor etter seg.
At det var behov for kirka, er det liten tvil om. Et par tal frå første året (i realiteten bare fire måneder) 14000 besøkende og 5225 på gudstjenester. Andre religiøse tilstelninger samla mer enn 3000.
Ellers var mye av arbeidet i kirka ren velferd, og kirka hadde i tillegg til lesesal og kafe (i ei førdigital tid var aviser fra hjemstedene viktig) eget trimrom, sauna og pingpong bord. Bare for å nevne noe. Den store arbeidsbyrden gjorde at man måtte ansette ekstra personale, bl.a.egen assisterende husmor. Så ble det drevet søndagsskole ei tid. For ikke å snakke om Havfrueklubben… Årsaken var at familiene til offiserene på skipene til bl.a. Grängesberg etter hvert bosatte seg i byen. Og dette rederiet bygde som kjent to egne blokker på Framnes, noe som bl.a førte til forlengelse av gangtunnelen under LKAB.
Tross økt effektivisering og malmskiping, økte tallet på sjøfolk fram til 1960-tallet, men så blir også skipene effektivisert, får færre mannskaper ombord og mannskapene blir “billgere” og fra andre land enn Sverige. Kort sagt, på 1970-tallet legger Grängesberg ned rederiet. I 1982 kom det f.eks. ikke et eneste svensk skip til Narvik,
Og SKUT satte derfor ned en egen komite som skulle vurdere drifta. En ting var nedgangen i tallet på sjøfolk, en annen vedlikeholdsutgiftene som økte med alderen på bygget. Og i 1997 sa SKUT stopp. Målet var å drive tilbud til sjøfolk, ikke til turister som hadde økt etterat mellomriksveien åpnet. At kirka også hadde grodd inn i folks bevissthet som et kulturlokale også utenfor det rent kirkelige, var heller ikke SKUTs problem.
Resultatet ble at Narvik kommune overtok bygget under løfte om at kirkerommet ikke skulle avvigsles og at der skulle opprettholdes et tilbud til sjøfarende.
For å kunne innfri løftene, ble det opprettet et stiftelse med navnet ”Sjømannskirken – Internasjonalt kultur- og velferdssenter”. I denne stiftelsen sitter det Internasjonale transportarbeiderforbundet ITF og Sjøfartsdirektoratet pluss Narvik Kommune. Kommunens representant i styret er for tida Trond Laksaa.
En av betingelsene for å få med ITF og direktoratet var (og er) at kirka skal holde leseværelse, telefontjeneste og internetttilgang åpent for sjøfolk alle hverdager i tiden 1800 – 2200.
I 2002 ble bygget fredet av Riksantikvaren!
I utgangspunktet bidro Narvik Kommune med 400.000 til den årlige drifta, men i 2008 halverte kommunen tilskuddet for så i 2009 å droppe det helt. Dette oppfattet naturligvis de to andre partene i stiftelsen som avtalebrudd, og reagerte med å si opp alle avtaler med brukerne av kirkerommet og kafeen
med leieboerne i hybelen og i leilighetene samt med stiftelsens eneste ansatte,
kafevert og vaktmester med effekt pr. 1.februar i 2010.
KIRKEDØRA SKULLE LÅSES OG BOLTES !
Dette fikk en av byens pensjonistfreninger LOP som var fast bruker av lokalene til å reagere spontant. Foreninga ved leder Knut-Ivar Simonsen fikk satt ned en aksjonskomite som i neste omgang innkalte til folkemøte. Dette ble holdt sist i oktober, altså tre måneder før stenging. Her ble det vedtatt å danne ei forening, Sjømannskirkas Venner, som skulle arbeide for å redde drifta. Den nye foreninga ble stiftet allerede 12. november, og da hadde man allerede klart å skaffe til veie de første 100.000 kr for å berge driften fram til nyttår! – I styret fikk Simonsen med seg Øystein Jensen, Thor Johnsen, Audhild Nemeth og Randi Opshaug samt varamedlemmene Per Bjerke og Ole Edvard Gabrielsen.
På dette møtet ble det bl.a. vedtatt å jobbe mot økonomisk støtte i størrelse 200 000 kroner årlig en periode mens en ventet på bedret kommuneøkonomi. Denne summen har vi så langt greidd å skaffe, men det har kostet mye arbeid, og akkurat nå er det krise pga svikt i medlemsmassen.
Hamburgerkjeden Burger King åpner restaurant på Amfi Narvik i slutten av mars.
– Dette er noe vi har ønsket lenge, sier Alf Mangor Johannessen. Han er eier av Bodø-firmaet Amj Management AS, som eier rettighetene til Burger King i Nord-Norge. Firmaet har også rettighetene til Peppes Pizza i Nord-Norge. – Byen trenger et slikt konsept og det passer til Narvik, sier Johannessen.
Burger King åpner serveringsstedet sitt i inngangspartiet på Amfi mot Frydenlundsbrua. Her overtar de lokalene til Brilleland og Himmelblaa. Brilleland flytter til annet lokale inne på senteret, mens Himmelblaa fortsetter driften i nye lokaler i sentrum.
– Vi gleder oss veldig. Vi får et lokale med fantastisk beliggenhet midt i sentrum, med uteservering i tilknytning til parken utenfor, sier Johannessen.
Serveringsstedet blir på rundt 300 kvadratmeter, har 70-80 sitteplasser innendørs og også en god del sitteplasser utendørs. Burger King skal ha åpent alle dager i uken, fra tidlig om morgenen til sent på kvelden.
– Vi er veldig stolt over å ha fått dette til, sier senterleder Helge Edvardsen ved Amfi Narvik. – Lokasjonen på Amfi er nær sagt perfekt. Her kan serveringsstedet ha egne åpningstider og de kan også ta i bruk parken rett utenfor senteret, forteller Edvardsen.
Burger King har i dag to restauranter i Bodø og Tromsø. Samtidig søker man franchisetagere til Stjørdal, Namsos, Mosjøen, Mo i Rana, Harstad, Alta, Hammerfest og Kirkenes.
– Med denne etableringen får vi styrket vårt serveringstilbud på senteret, noe som er veldig viktig i dagens kjøpesenterdrift. Jeg gleder meg til å spise den første Burger King-burgeren på senteret, sier sentersjefen.
Burger King er verdens nest største hamburgerkjede med om lag 14.000 restauranter i mer enn 90 land. Burger King kom til Norge i 1988.
Tre eventyrlige dager hvor frikjørere og toppturentusiastene møtes for ski, hygge, afterski, konserter, grilling og gode skihistorier. Merk deg datoen 1. – 3.april!
Det startet som en gjeng kompiser som var glad i gå toppturer. Nå trekker de folk fra halve landet til Narvik.
– For to år siden var vi 60 stykker, i år har Narvikfjellet og Narvik Event tatt over arrangementet og vi håper på mange flere deltakere, forteller markedssjef Helle Holt i Narvikfjellet.
Camp Narvik skal bli en årlig idrett-og musikkfestival i Narvikfjellet.
Gjennom tre begivenhetsfulle dager kan du være med på en rekke aktiviteter: Toppturer, offpist i verdensklasse, uforglemmelig afterski og konserter. Alt med Narvikfjellet som solid ramme rundt.
Utgangspunktet for Camp Narvik er Fagernesfjellet, hvor anlegget til Narvikfjellet åpner for toppturer av en annen type enn de tilreisende er vant med.
–Med hjelp av heisene i Narvik rekker man 2-3-4 turer hver dag, forklarer Holt.
På kveldstid blir det premieutdeling og fest i et stort telt som settes opp på parkeringen i bunnen av bakken.
– Her blir det konserter og servering både fredag og lørdag kveld, forteller Holt.