Forfatter og topptur-entusiast Mikael af Ekenstam er tilbake med en ny og oppdatert toppturbok for fjellene rundt Narvik. Nye topper og varianter er lagt til, og boka har flyfotografier med inntegnede ruter. Her er Mickes tips til noen turer du kan gå i påskedagene. Bilder og tekst er hentet fra boken. Turene er av varierende vanskelighetsgrad.
Tekst: Micke Af Ekenstam
Foto: Rune Dahl, www.flyfotonarvik.no
Tredjetoppen
Akkurat som for hovedgatene i Narvik sentrum (der hovedgaten er gate 1), er det et enkelt system for å holde orden på navnene på toppene i Fagernesfjellet. Toppen av heissystemet er «Førstetoppen». «Andretoppen» er platået der det passer med en pause på veien oppover for å kikke ned i offpistløypa Mørkholla. «Tredjetoppen» er så høyt man kommer på fjellet. Fra heisene er den enkel å nå, og man gjør det til fots med skiene på skuldrene, eller med feller under skiene. Utsikten over Ofotfjorden og de nærliggende fjellene er fantastisk. Fra toppen skiller mer enn 1100 fallhøydemeter til den nederste heisens påstigning; mer enn noe annet skisenter i Skandinavia. Fjellryggen tilbake til løypene er en trivelig og relativt enkel historie. Er du på jakt etter større utfordringer kan du velge mellom Fem fingrene på solsiden, eller noen av de bratte rutene på skyggesiden. Bedre skikjøring så nær heisen finner du ingen andre steder i Skandinavia.
Opp – Følg den brede fjellryggen fra toppen av skiheisene i Narvikfjellet.
Ned 1 – Ned tilbake langs fjellryggen mot skiheisene og alpinløypene.
Ned 2 – Linken: De store og fine snøflatene til høyre for kraftledningene og ned i skogen. Ved bunn av nedkjøringen kan du traversere tilbake til skianlegget.
Ned 3 – Fem fingrene: De langstrakte snøfeltene som strekker seg ned langs Tredjetoppens sørside.
Ned 4 – Mørkholla: Den klassiske manndomsprøven i Narvikfjellet. Skikkelig bratt i starten, men flater deretter litt ut i en lang og variert nedkjøring.
Ned 5 – Tredjeholla: Mer vedvarende bratt og mer skredutsatt enn Mørkholla.
Spanstinden
Spanstinden er en skikkelig klassiker og en meget populær topptur. På en soldag kan du nesten regne med å treffe folk oppe på fjellet. Såvel nordmenn som svensker, og andre nasjonaliteter. Det finnes flere grunner til toppens popularitet. Anmarsjen er kort, og du vinner høyde raskt. Den er enkel, forholdsvis sikker mot skred, og krever ikke noe ekstra utstyr. Til tross for at turen går opp en solrik sørside kan du gå den seint på sesongen ettersom E6en går helt opp på høyfjellet. Sist, men ikke minst, toppen og de siste meterne frem til den er veldig spektakulære.
Opp A – Fra Bukkemyrvatnet, nært høyeste punkt på E6 over Gratangsfjellet, og opp i bølgende terreng i retning mot Sølvfjellet. Ruta dreier etter hvert i retning mot Spanstinden.
Opp B – Fra Lapphaugen turiststasjon og opp i den bratte skogen under østryggen på Spanstinden. Ryggen følges så opp til topphelningen på Spanstinden.
Ned 1 – Samme rute som Opp A, i variert og morsomt terreng.
Ned 2 – Samme rute som Opp B. Brattere og mer vedvarende skikjøring.
Ned 3 – Følger østryggen ned mot Fossbakken. Morsom kjøring i skogen.
Ned 4 – Ned den litt hemmelige nordsiden, mot Moen ved Tennevoll. Ruten starter fra passet mellom Spanstinden og Sølvfjellet.
Stetinden/Halls fortopp
Stetind er Norges nasjonalfjell, og et veldig populært turmål om sommeren. Det er også en av Norges vakreste, og beste toppturer med ski. Men da er det først og fremst den noe lavere Halls fortopp som er det aktuelle turmålet. Selv på vinteren kan du gå videre fra Halls fortopp langs den sylspisse kammen mot hovedtoppen. Men en vinterbestigning av hovedtoppen er ikke en tur for hvem som helst. At de første som besteg toppen tok seg gjennom den vanskeligste og brattestepassasjen ved å kaste lasso med isøksene og dra seg opp forbi en loddrett og blank klippevegg, sier en hel del om hvor hardt det kan være. Denne turbeskrivelsen gjelder derfor kun turen opp og ned fra Halls fortopp. Selv om du kanskje kan tro det, er det ikke en spesielt vanskelig tur. Den som er vant til å gå med feller, kan normalt sett gå på ski opp hele veien til toppen.
Opp – Følg Storelva fra den store parkeringen på vestsiden av Stetindtunnelen. Turen går opp langs dalen, forbi Svartvatnet og opp i passet mellom Stetinden og Presttinden. Herfra fortsetter man opp de store snøfeltene til Halls fortopp.
Ned 1 – Tilbake ned samme vei som turen opp.
Ned 2 – Stetindrenna: Under vestveggen på Stetinden ligger toppen av en snørenne som kløyver fjellveggen, og leder rett ned mot Stefjorden. Du kan kombinere en tur til Halls fortopp ved å avslutte med å kjøre ned renna, men må være obs på at det er utfordrende å komme seg til starten av renna.
Vássečohkka
Nordtoppen på Vássečohkka er en av Sveriges mest populære toppturer. Er navnet ukjent så er kanskje Vassitjåkka mer kjent, som er den gamle måten å skrive det samiske navnet. Siden Skidfrämjandet startet sin virksomhet i Riksgränsen på 1920-tallet har Vássečohkka stått høyt på ønskelista for mange. Det blir gjerne sånn når en topp dominerer blikkfanget så fullstendig. Dessuten er anmarsjen kort, utsikten riktig fin og snøen ofte bra. Nordtoppen er en ganske enkel og rask historie, så prøv gjerne å fortsette til de høyere midt- eller sørtoppene.
Opp A – Gå gjennom tunnelen under jernbanesporene ved Vassijaure stasjon og opp gjennom det bølgende landskapet inn mot dalen Geargevággi. Herfra følges østsiden av fjellet opp mot enten nord-, midt- eller sørtoppen.
Opp B – Fra Katterjåkk stasjon går du innover dalen Vássevággi. Bratte snøfelt på vestsiden av fjellet følges opp til toppryggen og enten nord-, midt- eller sørtoppen.
Ned 1 – Følg samme rute ned som Opp A.
Ned 2 – Ruten kalles for Vassi technical og følger samme vei ned som Opp B.
Ned 3 – Den bratte forsiden (nordsiden) ned mot bilveien.
Ned 4 – Følger den brede ryggen ned i østlig retning fra midttoppen.
Ned 5 – De fine og store snøfeltene som leder ned i gryta nord for midttoppen.