26 leger og sykepleiere hadde forleden praktiske øvelser i Narvikfjellet i forbindelse med et firedagers kurs i Villmarksmedisin.
Tekst og foto: Rune Dahl
Lege Benjamin Lischner og overlege Sverre-Håkon Evju er kursledere i Villmarksmedisin, et kurs som lærer helsepersonell å håndtere skader som inntreffer der vanlig medisinsk utstyr ikke er innen rekkevidde.
Nylig fikk helsepersonell fra inn- og utland en innføring i denne type behandling i Narvikfjellet. Totalt har drøyt 300 helsearbeidere sålangt fått opplæring i villmarksmedisin.
Når ulykken skjer langt unna medisinsk utstyr kan greiner, presenning og kraftig tape være redningen. – Det gjelder å tenke utenfor boksen, sier Lischner.
– Folk flest er mer ute og bruker naturen, men utfordrer den óg mer i form av toppturer, sykling, klatring, offpistkjøring og padling. Det tilkommer som følge av dette også flere og alvorlige skader. Derfor tilbyr vi de allerede mange dyktige helsearbeiderne enda mer relevant fagpåfyll og praktisk kunnskap innenfor denne nye medisinske disiplinen, forteller Benjamin Lischner.
De 26 deltakerne på kurset i Narvikfjellet kom fra hele Norge, og fikk en rekke forskjellige scenarioer å bryne seg på.
En person var sterkt nedkjølt etter å ha ligget ute. En annen pasient hadde fått høydesyke. De fikk inn en pasient som hadde fått epileptisk anfall, en annen hadde mistanke om hjerteinfarkt. De rykket ut til en som var skadet etter velt på terrengsykkelen. En annen var sterkt skadet etter en ATV-ulykke. I det syvende tilfellet matte de ta hand om en som hadde falt ned fra et tak. De “skadete markørene” var alle medlemmer av Norsk Folkehjelp Ofoten, både fra Sanitet og Ungdomsgruppa.
- Flere og flere ulykker skjer i naturen. Dette er faglig dyktige helsearbeidere som trener mye innendørs eller i nærheten av teknisk utstyr, men forskjellen er stor når ulykken skjer utendørs og langt unna hjelpemidlene, sier Evju, som har holdt på med villmarksmedisin i fem år.
Kurslederne kom fra både Norge, Sverige, USA og Storbritannia, og var av høy internasjonal klasse.
- Det at kursdeltakerne må bruke fremmedspråk gjør øvelsen enda mer realistisk, sier stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen (H) som overvar deler av øvelsen.
Kristin er medlem i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og var imponert over det hun fikk se i Narvikfjellet.
Kursleder Benjamin Lischner og Sverre Håkon Evju har satt opp fire tips til behandling av skader som inntreffer ute i naturen – tips som kan gjelde for alle:
- Bruk duct tape
Kraftig tape kan brukes til å stabilisere et brudd eller tette åpne sår i kombinasjon med andre hjelpemidler.
– Ordentlig duct tape, eller sølvtape, er gull verdt. Det er veldig anvendelig, og kan blant annet brukes til å stabilisere brudd, sier Sverre Håkon Evju.
- Dette er noe mange har tilgjengelig i bilen. I kombinasjon med et vanlig ukeblad kan du for eksempel lage provisorisk gips. Det fungerer også veldig bra til å stenge åpne sår, utdyper Benjamin Lischner.
- Lag en «Burrito wrap»
Å forhindre at pasienten blir nedkjølt kan utgjøre en stor forskjell når hjelpen er langt unna. Her kan soveposen eller en presenning komme godt med, forklarer kursdeltakerne.
Det kan brukes til å pakke inn pasienten som en «burrito» inntil luftambulansen kommer.
- Nedkjøling kan i utgangspunktet forverre en skade dramatisk. For det første kan pasienten bli forvirret, for det andre blir blodet tynnere. Det gjør at en liten blødning kan bli mindre kontrollerbar og en ufarlig skade kan bli farlig, utdyper Evju.
- Lag en provisorisk båre
Presenning, duct tape og treplanker utgjør en provisorisk båre til å frakte en pasient ved lange avstander.
Også her kan soveposen eller presenningen komme til nytte. Har du ski med deg kan disse kombineres til en provisorisk båre for å frakte pasienten hvis det blir nødvendig.
– Dersom pasienten kan gå, skal vedkommende som hovedregel få gå. Noen ganger er det derimot nødvendig å forflytte pasienten ut av et område, for eksempel på grunn av farlig terreng, påpeker Evju.
– Her kan også greiner som du finner ute i naturen brukes, legger han til.
- Ryggsekk for transport
På denne måten kan ryggsekken brukes til å frakte pasienten dersom det er nødvendig.
Hvis en provisorisk båre enten ikke er tilgjengelig eller tungvint å håndtere, kan en ryggsekk være løsningen.
Lag et hull i bunnen av sekken, få pasienten oppi og ta sekken på ryggen.
– Dersom pasienten må ut av området er dette en mulighet. Men her gjelder de samme reglene som i punktet over, sier Evju og understreker at den grunnleggende hjerte-lungeredningen uansett er den aller viktigste.
